– Styrer mot ulvereservat

ulv

Regjeringa nekter igjen å regulere ulvebestanden etter Stortingets vilje, opplyser Norges Bondelag.

– Vedtaket om å felle kun én flokk framstår som et dårlig politisk kompromiss internt i regjeringa, mer enn en reell vurdering av lokale forhold og rettslig grunnlag, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. 

Nylig ble det klart at regjeringa overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringa tillater kun å ta ut en flokk, Letjenna-flokken i Hedmark og mener det ikke er grunnlag for å ta ut de to andre flokkene.

– I praksis blir ulvesonen nærmest stadfestet som et ulvereservat med dette vedtaket. Det gir store belastninger for beiteområder og lokalsamfunn både innenfor og utenfor sonen. Det er et politisk svik fra regjeringspartiene H, FrP, V og KrF etter distriktsopprøret som forrige ulvebeslutning skapte, sier Lars Petter Bartnes.

Les også:  Toyota RAV 4 kåret til «Årets beste bilkjøp»

– Det er respektløst overfor folk i de berørte distriktene å komme med en beslutning dagen før jakten skal starte. Mange som bor og lever inne i og utenfor ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, understreker Bartnes.

Også i fjor valgte regjeringa å overprøve rovviltnemndenes forslag og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn det Stortinget har bestemt. Det var starten på et distriktsopprør hvor flere hundre ordførere engasjerte seg og rundt 10 000 mennesker demonstrerte foran Stortinget i januar.

Les også:  Rekordhandel på nett skaper papp-berg

– Når regjeringa for tredje gang på rad ikke bruker det rettslige handlingsrommet til å følge opp rovviltnemndenes vedtak, er det et alvorlig brudd på Stortingets rovviltforlik. Dette var muligheten til å rette opp den forvaltninga som hittil har vært ført, vi registrerer at regjeringa ikke er i stand til å følge opp og skyver jussen foran seg, sier Bartnes.

I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2019 viser at det ble dokumentert 5 helnorske ynglinger og 6 grenseynglinger i 2018. Siden grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.

Les også:  LESERINNLEGG: Berit Ås tildelt Folkets fredspris 2020

– Ulvebestanden er allerede høyere enn det fastsatte bestandsmålet, det gir rom for å ta ut de tre foreslåtte flokkene. Med dette vedtaket vernes også en grenseflokk. Vi kan ikke la svenskene bestemme forvaltningen av en flokk som kun hadde et bitte lite hjørne av hele sitt revir inne på svensk mark i fjor. En grenseulv har like stort skadepotensial som en helnorsk ulv, understreker Lars Petter Bartnes.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.