Slik kler vi oss i jula

kake dessert

Nesten 90 prosent av oss pynter oss på julaften. Klærne vi velger viser hvor mye julen betyr for oss. Klærne bidrar til å løfte stemningen til fest for oss selv og andre. Julen, og spesielt julaften, men også nyttårsaften, er en anledning der det rette er å være pyntet, og hvor klesnormen er sterk.

Nesten 70 prosent av oss sier de har på seg formelle pene klær og 20 prosent litt penere hverdagsklær på julaften, viser en ny SIFO-undersøkelse.

– Å ta på seg noe pent er en måte både å vise respekt for andre, og endre den måten man selv har det og føler seg, eller komme i rett stemning, sier seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO, OsloMet.

Det er svært få som velger andre alternativer enn formelle pene klær og litt penere hverdagsklær. Resultatet viser en klar sammenheng mellom det å tillegge julen stor betydning og valget av klær. Viktigst var julen for de som brukte bunad, som riktignok bare utgjør 2 prosent, og minst viktig for de som hadde brukt vanlige klær.

– Julen er viktig for de aller fleste, og pene klær er en del av det de aller fleste legger vekt på; stemning, tradisjoner og sosialt samvær rundt måltidene, sier Klepp.

Les også:  Coronaviruset: Reiseforsikringen dekker hele Italia

Forskerne har også sett på om det er sammenheng mellom valg av type klær og det å føle at juleforberedelsene er strevsomme. Det er forskjeller mellom hva respondentene svarer og de klærne de velger. Flest synes julen er en «stri» blant de som velger spesielle klær for anledningen, etterfulgt av bunad.

– Det er nærliggende å tenke at de også gjør mest mulig utav feiringen, og ikke velger enklere løsninger, sier Klepp.

Blant de som bruker vanlige klær og bare litt penere enn vanlig er det færre som «klager» over mye å gjøre.

På 1. juledag er det større variasjon i hvordan den norske befolkning kler seg. Flest bruker litt penere klær enn til hverdags (35 prosent), men mange velger også denne dagen formelt pene klær (27 prosent) eller å kle seg i hverdagsklær (15 prosent). Denne dagen går en del (11 prosent) også i komfortable hjemmeklær, og 8 prosent svarer at de ikke deltar i feiringen.

– Vi ser jo at det er større variasjon i klærne, og antar at det er fordi dagen feires mer ulikt enn julaften, for noen en stille dag hjemme, andre med sosialt samvær, sier Klepp.

På nyttårsaften dominerer formelt pene klær, altså pen kjole eller dress. 48 prosent av respondentene svarer dette, og det er få forskjeller mellom alder, og forskjellene mellom kjønn er lite (46 prosent av menn, 50 prosent av kvinner). De yngste kvinnene har den høyeste oppslutningen om de pene formelle klærne (55 prosent).

Les også:  Hvilke trender kommer å påvirke hobbyer og spill i tiden som kommer?

Siden miljøbelastningen fra klesproduksjonen er så stor, er bruken av klærne noe som interesserer forskerne. Ved å bruke klærne lenger trenger vi å kjøpe færre nye plagg.

Og undersøkelsen viser at mange av oss bruker de samme klærne som vi brukte året før. I gjennomsnitt brukte 29 prosent de samme klærne som året før, 27 prosent brukte noen av samme klærne, mens 32 prosent brukte andre klær, og 12 prosent husket ikke.

Det er en sammenheng mellom typen klær og hvor vanlig det er å bruke dem om igjen. Dress og bunad brukes oftere flere julaftener på rad enn andre typer plagg, og bunader var eldst. Menn og de over 55 år bruker de samme klærne oftest.

– Vi kan anta at mennene har en dress som de bruker til mange anledninger og som er noen år gammel, slik svarene på klærnes alder tilsier, sier Klepp.

Av kvinnene er det 16 prosent som brukte samme klær som sist jul. Dette kan både være en mer eller mindre fast «julekjole» eller også et penere antrekk som er i bruk noen år ved flere spesielle anledninger, deriblant jul.  

Les også:  Underholdning hjemme

13 prosent av kvinnene kjøpte nye klær til jul, og enda færre av mennene.

De fleste brukte juleklær som var mellom 1 og 3 år gamle. I gjennomsnitt var klærne 3,7 år gamle, dette er omtrent like gamle som alderen på tilsvarende plagg i internasjonale studier, og studier av alderen på andre norske klær.

– Når juleklærne ikke er yngre enn andre klær viser det at det å pynte seg til fest og høytid ikke er avhengig av nye klær blant norske forbrukere, sier Klepp.

– At klærne passer til anledningen er viktigere enn at de er helt nye.

Det har i det siste blitt vanlig å se «stygge» julegensere etter engelsk/amerikansk inspirasjon i butikkene. Forskerne vet ikke hvor vanlige slike gensere har blitt, og i undersøkelsen kommer de i kategorien «spesielle juleklær» sammen med juleslips og smykker og annet med juledekor.

– Dersom disse genserne har kommet for å bli vil det være interessante å studere disse nærmere ved en senere anledning. Både med utgangspunkt i levetid og kontrasten de representerer til julen som en høytid og med verdier knyttet til omsorg, nestekjærlighet, ro og skjønnhet, sier Klepp.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.