Kvinneandelen i kommunestyrene ble 39% i landsgjennomsnitt etter valget i 2015. Nylig var valgforsker Johannes Bergh i media og sa at flere menn enn kvinner får plass i kommunestyrene på grunn av kryss på valglistene. Norges største kvinneorganisasjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, oppfordrer nå alle til å krysse inn dyktige kvinner, slik at de folkevalgte i større grad gjenspeiler befolkningen.
I hele 66 kommuner var kvinneandelen under 30 %, melder SSB. Sanitetskvinnene mener det er et demokratisk problem at færre kvinner er med på å bestemme lokalt. Med færre kommuner kan konsekvensen bli at enda færre kvinner vil bli valgt til kommunestyrene, ifølge NRK.
– Skal vi få høyere andel kvinner inn i kommunestyrene og den utviklingen vi ønsker i samfunnet, så må vi krysse inn dyktige kvinner som fortjener en plass ved bordet, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson.
Menn krysser inn kun menn
Skjevheten mellom kvinnelige og mannlige lokalpolitikere stammer blant annet fra at enkelte partier har færre kvinner på listene, og at færre kvinner står på sikre plasser enn det menn gjør, skriver SSB. I følge Bergh krysser menn som regel kun menn inn ved valg, og kvinner krysser som regel inn både menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert på valglistene, statistikken viser at kun 4 av 10 er kvinnelige kandidater til kommunevalget. Kvinneandelen er så og si uendret siden kommunevalget i 2015.
– Kvinner er minst like gode som menn til å avgjøre bompengesatser, eller hvor mye skatt som skal ilegges ulike typer eiendom. Men kvinner kjenner bedre til hva som er riktig helsetilbud til gravide eller ivaretakelse av kvinner utsatt for vold, påpeker Herlofson.
Styrke demokratiet
Kommunestyrene tar viktige beslutninger som påvirker også kvinners og menns liv, hvor begge kjønn har nytte av flere kvinnestemmer ved ulike avgjørelser. I følge Kilden Kjønnsforskning er det kun 5% av mannlige lokalpolitikere som føler et ansvar for å representere kvinner som en gruppe.
– Dette er oppsiktsvekkende tall, og går ut over både kvinner og menn, mener Herlofson.
Det å kunne være med på å bestemme hvem som skal styre kommunen, fylket eller landet er en av de viktigste demokratiske grunnpilarene. I Norge har kvinner hatt stemmerett siden 1913 og dagens kvinneandel viser at det er en vei å gå før kommune- og fylkesstyrer er likestilt. En god kjønnsfordeling i kommunestyrene styrker demokratiet.
– Jeg tror ikke folk forstår hvor mye makt de har til å påvirke et valg ved å gi et kryss til en politiker, avslutter Herlofson.