Norges Bondelag har foreslått over 30 forslag til klimaløsninger for jordbruket, som et ledd i forhandlingene om en frivillig klimaavtale for næringa.
– Vi jobber for en avtale som vil gjøre norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, og samtidig gi et godt grunnlag for matproduksjon i Nordland, sier Ståle Nordmo, leder i Nordland Bondelag.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. I forhandlingsmøte mellom partene 6. februar overleverte bondeorganisasjonene et forhandlingsdokument som grunnlag for videre prosess. Jordbruket legger fram en liste på over 30 klimatiltak som må vurderes videre i arbeidet.
– Vi vil utvikle et jordbruk som svarer på utfordringer om å redusere utslipp, og foreslår et bredt spekter av løsninger. Det er jeg fornøyd med. Skal forhandlingene med regjeringa være reelle, er det viktig å nytte kunnskapen som foreligger i sektoren og de initiativene som er igangsatt. Skjer det, håper jeg vi kan få på plass en avtale som gjør norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, sier Nordmo.
Klimaløsningene som jordbruksorganisasjonene peker på strekker seg fra økt graskvalitet, utvikling av fôr, effekter av avlsarbeid og grep for bedre avlinger som planting av kløver i eng, karbonlagring ved beite, kalking og forhindre jordpakking og utfasing av fossil energibruk. Flere av disse løsningene fanges i dag ikke opp i Norges offisielle utslippsregnskap.
– Vi skal være ambisiøse på vegne av bonden. Når partene nå skal i gang med å diskutere klimamål for jordbruket, ber vi om aksept for at det er et bredt spekter av klimaløsninger som vil gi resultater. Det viktigste er å legge til rette for tiltak som faktisk fungerer, og ikke la oss begrense av en avtale uten rot i virkeligheten, sier Nordmo.
Hvilken klimaforpliktelse jordbruket kan gå inn for, avhenger også av om regjeringa er villige til å stille med tilstrekkelige virkemidler.
– For å oppnå resultater må det stimuleres til klimaløsninger i jordbruket på samme måte som man har gjort i samarbeid med sektorer som transport og industri. Regjeringa må forplikte seg til økt innsats innen forskning og utvikling, økt stimuli til klimainvesteringer i jordbruket, aktiv bruk av ENOVA og et framtidig CO2-fond for næringslivet, samt målretta klimarådgiving for bonden, sier Nordmo.