Forrige uke startet rettssaken mot de tiltalte for medvirkning til angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015. Samme uke som rettssaken startet demonstrerte SIAN i Oslo hvor det ble stor motdemonstrasjon og utøvd vold mot demonstrasjonen og politiet. Dette var en vekker for oss alle om at ytringsfriheten fortsatt er under sterkt press.
Av Silje Hjemdal, stortingsrepresentant, FrP.
I kjølvannet av demonstrasjonene har Islamsk Råd tatt til orde om å forby koranbrenning. Man kan være sterkt uenig i metodene som blir brukt om å brenne flagg eller hellige bøker. Men vår og den vestlige verdens sterkeste rett og frihet er retten til å ytre seg og si hva man vil. I Norge kan man tegne, skrive og kritisere hvem og hva man vil.
Det er en farlig utvikling om dette ikke omfattes av ytringsfriheten, vi skal ikke adaptere lover og regler fra andre land og kulturer som begrenser ytringsfriheten. Den retten er hellig og må styrkes, ikke svekkes.
Da Salman Rushdie ga ut boken «Sataniske vers» for 32 år siden, ble den møtt med enorme demonstrasjoner og harme i deler av den muslimske verden. Det hele toppet seg i dødsdommen som ble utstedt av Khomeini. En forskjell mellom 90-tallet og i dag er at for 32 år siden var det få som trodde at noen ville gjøre alvor av ayatollaens fatwa. I dag vet vi bedre.
Et spørsmål verdt å stille, er om norske forlag hadde turt å publisere «Sataniske vers» i dag. Og hadde dagens politikere og samfunnsaktører stått ved forleggerens side? Jeg håper det, men er dessverre ikke så sikker. Det avhenger av om vi står samlet og prinsippfast opp for ytringsfriheten – og ikke lar oss styre av opphissede folkemasser som ikke tåler kritiske ytringer.
Mens karikaturstriden raste som verst, var det flere som støttet opp under daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres forkynnelse om «ytringsansvar». Å legge ansvaret for barbariske trusler og angrep over på den som ytrer er en oppfordring til sensur – bare fint innpakket i omformuleringer. «Ytringsansvar» et annet ord for pålagt selvsensur.
I etterkant av demonstrasjonene i både Bergen og Oslo tok det lang tid før justisministeren kom på banen og støttet oppunder politiet og ytringsfriheten. Det er for meg et stort varsku at landets ledende personer synes å ikke tørre å stå opp for vår viktigste rettighet og frihet. Det er derfor viktigere enn noen gang å forsvare og styrke ytringsfriheten til det fulle.
Som samfunn er vi nødt til å være forberedt på at ytringsfriheten kommer til å bli utfordret ytterligere. Andelen mennesker som opplever seg krenket av andres ytringer kommer ikke til å minske med det første.
Vi må tørre å stå opp for at folk skal få skrive og lese om akkurat hva de vil. Det å slå ned på angrep mot ytringsfriheten sender et viktig signal om at formidling av det frie ord er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet.
