Det er bekymring i EU for at noen stater spionerer på mobiltelefoner med programvaren Pegasus, som gjør det mulig å avlytte skriftlig og muntlig kommunikasjon, men som også gir tilgang til alt innhold som er lagret på mobilen (bilder, lyd, data), tillater endringer (i passord, tekster) og også aktiverer kameraer og mikrofoner.
Av: Jordi Oriola Folch.
Bortsett fra å være svært inngripende fordi det krenker retten til privatliv, er det demokratisk svært farlig fordi det med den stjålne informasjonen muliggjør politisk utpressing.
Etter at den prestisjetunge kanadiske organisasjonen Citizen Lab avslørte at 65 katalanske uavhengighetspolitikere, aktivister og advokater hadde blitt spionert på med Pegasus, har Spania måttet erkjenne at en dommer har godkjent minst 18 av disse tilfellene.
Som et resultat av denne bekymringen har Europaparlamentet nedsatt en komité for å undersøke Pegasus-cyberspionasje i EU-land. Den intense aktiviteten fra spanske parlamentsmedlemmer fra alle partier, på grensen til trakassering av komitémedlemmer, førte til at bare Ungarn og Polen i utgangspunktet ble vurdert for etterforskning, der volumet av påståtte saker er mye lavere enn i Spania. På grunn av sakens alvor ble det til slutt lagt inn et spesialoppdrag til Spania 20.-21. mars, ledet av de nederlandske parlamentsmedlemmene Jeroen Lenaers og Sophie In’t Veld og, noe uvanlig, ledsaget av tre parlamentsmedlemmer fra landet som ble gransket, samt en østerriksk, en polsk, en slovakisk og en katalansk uavhengighetsforkjemper.
Besøket var annonsert en måned i forveien og var planlagt å møte den spanske statsministeren, ministre og parlamentsmedlemmer, men den spanske regjeringen informerte dem bare en uke i forveien om at de ikke kunne ta imot dem den 20. mars fordi det var en helligdag i Madrid og at de nettopp hadde planlagt et mistillitsforslag mot regjeringen den 21. mars (som de må ha arrangert for å sammenfalle med dette). Under dette påskuddet nektet statsministeren og de involverte ministrene å møte komiteen og ville bare bli mottatt av forsvarskomiteen i Kongressen. Men dette var heller ikke mulig, parlamentsmedlemmene ventet i to timer i et rom i Kongressen, og komiteen ankom aldri. De ble bare mottatt av statssekretæren for europeiske saker.
Etter denne surrealistiske hendelsen forsøkte komiteen å innkalle til nytt møte en uke senere gjennom et telematisk møte. Men det var ikke mulig fordi de ikke kunne finne tolker, og fordi de spanske parlamentsmedlemmene nektet å holde møtet på engelsk fordi de befant seg i Madrid.
Spania viser at de ikke ønsker at sannheten skal komme fram, og dette peker på dem som gjerningsmannen bak denne krenkelsen av rettighetene. Hvis Spania våger å behandle EU-parlamentarikere med en slik ringeakt, kan vi forestille oss hvordan det bagatelliserer krenkelsen av rettighetene til de katalanske borgerne som ble ulovlig spionert på. Hvis Europa ikke står opp mot Spania, vil Europa bli tilsmusset av denne kriminelle praksisen til dette EU-medlemslandet som opptrer utenfor loven i «sin krig» mot katalanernes rett til å bestemme sin fremtid i frihet.
