Kyss på halsen er et twin peaks karaoke band med medlemmer fra Ludvig Moon, Spielbergs og Turbotiger, ifølge NRK Urørt. nå slipper de debut-EPen «Kyss på halsen».
Debut-EPen inneholder de fire sterke låtene: «Ice Eyes», «Young Skywalker», «4evr Runaway» og «Nubivagant. Til tross for en stødig tilknytning til indiepop, synthpop og shoegaze finner man lekne detaljer og innslag av både 90-talls disco og hiphop.
Universet bygges opp av myke vokalkoringer, motstridende stemninger og melodiøse linjer. «Nubivagant», den siste av låtene, avrunder det hele med et felles tema – å bevege seg gjennom skyene. Dette er noe som går igjen både i tekst og lydbilde, og beskriver trioen som det poetiske drømmepopbandet de omtales å være. I sitt søkende og ærlige univers blir man stadig tatt med inn i skyene på jakt etter lyset i tunnelen.
Kyss på halsen er en fersk trio bestående av Lene C. Jørgensen (vokal), Anders M. Killerud (vokal/gitar) og Ole Torstein Hovig (synth). Vennskapet begynte på et tidlig stadium i indiebandet Ludvig Moon, og har holdt dem sammen i musikalske samarbeid siden den gang. Prosjektet ble formet under tittelen Les Fauves i 2019. Musikken handler i stor grad om å bevege seg gjennom skyene, noe tittelen på deres første låt gjenspeiler. Dette vises i deres forkjærlighet for klang, harmonier og visuelle språkbruk, som til sammen gir en svevende vibe.
Enkeltstående er musikerne engasjert i andre band som TAPE TRASH, Spielbergs, Ludvig Moon og Turbotiger, og de drar nytte av hverandres ulikheter og likheter i sitt felles drømmepop-landskap.
Utover sin egen fortolkning av omgivelsene, trekkes de i sin allsidighet mot både band som My Bloody Valentine og Beach House, til artister som Drake og Aldous Harding. På tross av fascinasjonen for det å kombinere elementer fra ulike sjangre, viser Kyss på halsen til en tydelig inspirasjon av shoegaze og synthwave med hint av R&B og hip hop.
Musikken er ærlig og søkende, og har en en ung og undrende undertone. Dette drevet av myke gitarlinjer kombinert med støvete retro-trommer og skitten synthbass. Kontrastene mellom “det store ukjente” og det nære, mellom lys og mørke, og akustiske og elektroniske elementer, fører oss trygt inn i hverdagspoesien lune favn.
