Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) deler ut 100 millioner kroner til 1393 kurs gjennom ordningen Kompetansepluss.
Den Ukrainske foreningen i Bodø er en av de som mottar midler gjennom årets tildeling i Kompetansepluss. Foreningen ble etablert i mars 2022 etter at krigen brøt ut i hjemlandet deres.
I løpet av det siste året har de flere ganger samlet omlag 300 ukrainere til sine arrangementer. 80 prosent av flyktningene er kvinner og barn, og kompetanse- og utdanningsnivået deres varierer veldig.
– Medlemmene våre må nå lære seg norsk, det er mange som heller ikke snakker engelsk. I tillegg til det språklige skal de også få en kulturell innføring i hvordan det norske samfunnet fungerer, og hva som skiller norsk arbeidsliv fra det ukrainske, forklarer lederen i den ukrainske foreninga i Bodø, Roman Zherebko.
Det er ikke ubegrensede jobbmuligheter i Bodø. Flyktningene må derfor tilegne seg ny kompetanse.
– Mange må trolig regne med å jobbe i en annen bransje enn de gjorde i Ukraina. Da er det viktig at de grunnleggende ferdighetene er på plass. Vi er derfor veldig glade for å få midler gjennom Kompetansepluss slik at vi kan hjelpe ukrainere med å finne seg til rette i det norske samfunnet. Som en del av opplegget vil de også satse på opplæring i grunnleggende ferdigheter og digitale kunnskaper fordi dette utgjør en viktig del av norsk arbeidsliv og hverdag, sier Zherebko.
Nå skal foreningen jobbe målrettet og effektivt for å finne ut hvordan de best kan benytte midlene til undervisning for de som trenger det mest.
– Vi skal dele opp undervisningen etter utdanningsnivå, og vil satse på de som har vilje og interesse til å komme seg i jobb. Vi har også en ambisjon om å ha et kurs på kveldstid for de som allerede er i jobb. Med økte språkkunnskaper og kjennskap til norsk arbeidsliv kan de etter hvert komme seg over i andre jobber som de er utdannet til og brenner for.
På sikt håper foreningen at kursene vil gi økt samfunnsdeltakelse, bedre livskvalitet, mestring, selvtillit og menneskeverd i de ukrainske flyktningenes liv.
– Noen av ukrainere som kom hit var sterkt traumatiserte etter tøffe opplevelser i krigen. Nå er mange av dem blitt klare til å ta ny utdanning for å komme seg i jobb og gi tilbake til det norske samfunnet som tok dem imot dem, avslutter Zherebko.
Totalt tildeles det 5,7 millioner kroner kompetanseheving i Nordland i år. Kompetansepluss er en viktig ordning for kompetanseheving i arbeidslivet. Målet med denne ordningen er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig, regning og digitale ferdigheter, samt opplæring i norsk eller samisk. I årets utdeling av midler er søknader med kurs i regning prioritert.
− Regning er en viktig grunnleggende ferdighet i både privat- og arbeidslivet. I hverdagen vår bruker vi regning når vi for eksempel skal handle, planlegge budsjett, og for å forstå betydningen av renter og skatt. I arbeidslivet er regning viktig i mange yrker som krever beregninger, som for eksempel i byggebransjen og i helsevesenet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Den teknologiske utviklingen gjør at det blir stadig færre jobber som krever liten eller ingen formell kompetanse. Voksne som har lave ferdigheter i regning, risikerer å stå utenfor arbeidslivet og kan også oppleve andre former for utenforskap i samfunnet.
− Stadig omstilling og rask utvikling i arbeidslivet stiller større krav til digitale ferdigheter hos den enkelte. For å ta i bruk ny teknologi på en effektiv måte, er det viktig at ansatte mester regning. Derfor har vi prioritert å styrke regneferdigheter i årets tildeling av kompetanseplussmidler. Dette er viktig for å gi voksne økt kompetanse til å mestre omstilling, og styrke tilknytningen deres til arbeidslivet, forteller Skule.
