Kompensasjonsordningen: Skatteetaten undersøker flere saker

kalkulator

Skatteetaten er i full gang med å gjennomføre kontroller som kan avdekke svindelforsøk i kompensasjonsordningen for næringslivet. – Noen saker peker seg ut, men ingenting tyder så langt på at juks er utbredt, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

18. april åpnet nettportalen kompensasjonsordning.no for kompensasjonsordningen for næringslivet. Siden åpningen har i underkant av 30.000 foretak søkt om støtte, og det er hittil utbetalt omtrent 885 millioner kroner. Om lag 19.000 foretak har fått innvilget støtte mens ca. 8.000 har fått avslag.

Skatteetaten, som har ansvaret med å forvalte kompensasjonsordningen, har satt sine spesialister på skattekriminalitet og kontrollvirksomhet til å følge med på mulig svindel og juks. Kontrollarbeidet har pågått for fullt siden Skatteetaten mottok de første søknadene. Kontroller skjer både før og etter utbetaling.

– Skatteetaten har gjennom den vanlige skatteforvaltningen mye erfaring og kunnskap om kontroll. De ansattes kompetanse, våre velutviklede systemer og rutiner drar vi stor nytte av når vi følger med på foretakene som sender inn søknader om tilskudd. Vi er godt rigget for ulike typer kontroller – før og etter utbetaling. forteller skattedirektør Hans Christian Holte.

– Ikke utbredt juks
– Hittil er det ingenting som tyder på at svindelforsøk er utbredt, men det betyr ikke at vi trapper ned på kontrollvirksomheten. Vi har noen saker under behandling hvor det er mistanke om uberettiget tilskudd, men foreløpige indikasjoner i etterkontrollene tyder ikke på omfattende misbruk. Mange som ikke har krav på støtte vil få automatisk avslag like etter innsending, sier skattedirektøren.

Les også:  Fest i russebuss i Bodø stoppet grunnet høy musikk

Kontrollene hittil har blant annet avdekket saker med følgende kjennetegn:

  • Uklarheter om foretaket er blitt pålagt å stenge av staten
  • Avvik mellom opplysninger i søknad og det innleverte oppgaver og rapporteringer viser
  • Nyregistrert foretak i 2020 som oppgir faste uunngåelige kostnader i 2019
  • Ulogiske sammenhenger mellom søknad og øvrig oppgaveinnlevering
  • Foretak som er stengt av andre årsaker enn korona-situasjonen, som for eksempel oppussing.

 Blir fulgt opp med etterkontroll
– Dette er generelle eksempler på typiske saker som tas ut til manuell kontroll. Et konkret eksempel er foretak som har oppgitt i søknaden at de har blitt pålagt å stenge av staten, men som ikke er det, for eksempel kulturaktører og restauranter. Vi er klar over at mange av disse i praksis er stengt, men det er egne og til dels strengere kriterier for å anses som stengt i kompensasjonsordningen. Blant annet holder det ikke at du har blitt stengt av kommunalt vedtak, det må følge av statlig vedtak. Vi har bedret veiledningstekstene våre underveis på dette punktet, og håper å ha ryddet enkelte uklarheter av veien. Om foretaket ditt ble pålagt av staten å stenge, påvirker dette hvor mye du kan få i tilskudd. Har du ikke fått et slikt pålegg, skal du ikke oppgi det i søknaden, understreker skattedirektøren.

Les også:  Bådin Ølfestival 2020 i Bodø avlyst

Et annet eksempel er foretak innenfor avgiftspliktige bransjer som oppgir betydelig omsetning i 2019 og 2020, uten at foretaket står oppført i MVA-registeret.

– Da blinker våre varsellamper, sier Holte.

Slike foretak vil bli fulgt opp med etterkontroll, påpeker skattedirektøren.

– Det vil komme krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel. Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt. Virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent, sier Holte.

Må betale tilbake penger
Straffeloven gjelder også for kompensasjonsordningen, slik den gjør for andre områder Skatteetaten forvalter, hvis den som har fått penger har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, enten forsettlig eller grovt uaktsomt.

For tiden har ca. 320 foretak som har mottatt tilskudd fra kompensasjonsordningen, fått beskjed om at de må betale tilbake pengene. 76 foretak har betalt tilbake. Per nå utgjør kravene om tilbakebetaling i overkant av seks millioner kroner totalt.

Les også:  Program for 17. mai-feiringen i Bodø

– Årsakene til krav om tilbakebetaling kan være at foretaket trekker søknaden, at de korrigerer opplysningene, eller at Skatteetaten etter saksbehandling kommer frem til at foretaket ikke har krav på tilskudd. Her er det viktig å minne om at søkeren vil være ansvarlig for at opplysningene som rapporteres inn er korrekte – og det straffeansvaret som følger av å gi uriktige opplysninger,sier skattedirektøren.

Får tips om svindel
Skatteetaten har rik tilgang til informasjon og registre om foretak. Kontrollene er både automatiske og manuelle, og de skjer før og etter utbetaling. I tillegg samarbeider Skatteetaten med Økokrim og bankene, og får viktige innspill fra andre offentlige etater som politiet, NAV, Tolletaten, Arbeidstilsynet, herunder innspill fra de sju A-krimsentrene, som er et tverretatlig samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV. Også tips fra publikum er viktig, poengterer skattedirektøren.

– Vi har hittil mottatt nærmere 70 tips om mulig forsøk på svindel knyttet til kompensasjonsordningen. Denne typen informasjon kan gi Skatteetaten nyttig tilleggsinformasjon til det vi ellers har av kunnskap om foretak. Hvis du kjenner til at noen har forsøkt å jukse til seg tilskudd fra kompensasjonsordningen, kan du varsle Skatteetaten ved å gå inn på etatens nettsider, forteller Holte.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.