Svært store snømengder skal ned fra fjellene de kommende ukene. Dersom temperaturene øker betraktelig og regn kommer samtidig, kan dette gi uvanlig høy skredfare i mai og juni måned.
Store snømengder sent på året, hyppige temperaturskifter og nedbør kan sette preg på den norske tidligsommeren i 2020. Det kan gi utsag i flere skredtyper: Jordskred, flomskred, steinsprang og snøskred.
Beboere i flere norske kommuner har de siste dagene mottatt brev med varsel om å rydde ut av kjellerne sine.
– Det er mange som er nervøse nå. Det er med god grunn man advarer sterkt mot vårflommen i år. Vi har opptil tre ganger så mye snø som det som er vanlig på denne tiden. Noen steder må vi 60 år tilbake i tid for å finne tilsvarende snømengder. Får du en kraftig nedsmelting nå, så blir det flom, sier Johannes Vik Seljebotn, skredekspert i COWI.
Smeltingen i Finnmark er i gang. På Vestlandet er også snømengdene store. De kommende ukene er særlig vassdragene på Østlandet utsatt. Flomvarslet rundt Mjøsa har 90 prosent sikkerhet, mens det i Gudbrandsdalslågen er på 75 prosent.
– Det du virkelig er redd for er en kombinasjon av mildvær som fremskynder snøsmeltingen og store mengder nedbør. Da får du veldig store flomhendelser. Elvene kan vokse med 8-10 meter og gi store katastrofer.
På sensommeren i fjor hadde man også ekstreme nedbørsmengder. Disse forårsaker også jordras og steinsprang, men ikke i like stor grad, forteller Seljebotn.
– Styrtregnet gir store vannmengder over et par timer som gir lokale flommer, men det gir seg forholdsvis fort. Du får ikke den enorme vannmengden i elvene. Det vi nå står overfor er store vannmengder som skal føres ned vassdragene. Da kan vi få det over dager og uker, fremfor timer.
Mange forbinder ikke ras og skred med varme vår- og sommerdager. Likevel er det gjerne på våren man typisk ser kombinasjoner av jordras og steinsprang. De store snømengdene har forsterket dette.
– Når det er fint vær tenker man ikke på at det er skredproblematikk. Men de store temperaturforskjellene mellom kalde netter og varme dager gir steinsprang. Bergoverflaten og steinblokker danner sprekker ved rask nedkjøling. Det gjør at det kan gå store steinsprang på fine sommerdager.
Han opplevelse selv dette i Hardangerfjorden en sommer. Han besøkte da en venn som han pratet med gjennom vinduet. Solen gikk ned, fjellsiden ble nedkjølt og plutselig raste svære steinblokker ned like ved vennens hus.
– Han var alert og hoppet ut vinduet på et hundredels sekund. Like etter var hele dalføret dekket av en hvit sky.
Han sier at man ikke kan undervurdere verdien av lokal kunnskap i rasutsatte områder.
– De er godt vante, de som bor i områder med stor skredproblematikk. At de har hatt så få uhell, er kun basert på lang erfaring, lokalkunnskap og sunn fornuft. En gang jeg var ute for å kartlegge et rasområde, satt lokale naboer på hver sin side av et dalføre og oppdaterte hverandre direkte om situasjonen i fjellsiden ovenfor hverandre over telefonen. Denne lokalkunnskapen hindrer ulykker.
– Du skal ikke ignorere advarsler fra lokalbefolkning som kjenner området godt. Det er veldig viktig å ta slike ting på alvor. Sjansen for å bli truffet er liten, men er du uheldig risikerer du å miste livet.
På grunn av de store snømengdene i år, er også snøskredfaren ekstra høy i år. Vekslende temperaturer gjennom våren har skapt mange svake lag i snødekket: Først kommer frosten, etterfulgt av mildvær og ny snø på toppen igjen. Det gir snødekket mange ulike egenskaper på samme tid.
Seljebotn tror også flere tar større sjanser nå enn før, når skiutstyret er bedre.
– Vi beveger oss mer og har bedre skiutstyr enn før, og det er fristende å bevege seg i områder vi ikke skulle vært. Randonné-trenden har gitt mange flere toppturer, men det er vanskelig å ha full oversikt over en hel fjellside. Mange har heller ikke nok kunnskap der de ferdes.
Han er selv frivillig i Røde Kors og har vært med på flere redningsaksjoner etter skred. Han frykter at mange overvurder sjansene man har for å bli reddet når ulykken først er ute.
– Snøskred er nok den verste skredtypen, med en ufin statistikk. Veldig få overlever et snøskred mer enn et kvarter. Ligger du dypere enn to meter, er det nesten umulig å finne deg. I tillegg settes alle som deltar i redningsaksjoner i fare. Man bør ikke bare tenke på seg selv, når en beveger seg inn i slike områder.
Han forteller at 30 graders helning er den vanligste vinkelen for snøskred. Man bør derfor alltid holde seg unna områder med en terrengvinkel på mer enn 30 grader.
– Det er jo uansett mye hyggeligere ut å kjøre ski under 30 grader. Da har man god kontroll og man ser mye kulere ut med kontroll, sier Seljebotn.
En stor del av jordras og steinsprang kommer fra endringer i det naturlige landskapet. Nye veg- og boligprosjekter er eksempler på dette.
– Endringer i infrastruktur er en større årsak til skredulykkene vi har i dag enn endringer i været. Før plasserte man hus for å få trygghet. Nå handler det ofte om å bo med god utsikt. Noen steder bygges hytter i tidligere skredområder, ettersom snømengdene jevnt over har blitt mindre. Men så kommer det år som dette, når snømengdene er vesentlig høyere enn normalt. Da er ikke nødvendigvis tomten sikker lenger, sier Seljebotn.
Det samme gjelder når nye veier bygges.
– En vanlig skredvinkel for steinsprang er 45 graders helning, som er vanlig i vegskjæringer. Du skal ikke ha store skjæringer før du får denne problematikken. Man ser mye nytt skredmateriale i veggrøftene når man kjører rundt på Vestlandet på denne årstiden.
Johannes Vik Seljebotn understreker at man i Norge er gode på rassikring, og at det tas nøye lokale vurderinger i nye prosjekter.
– Likefremt forekommer denne typen steinsprang oftere når vintrene blir mildere. Veksling mellom kalde og varme perioder gir hyppigere frostsprenging økt aktualitet.
De skredtypene opptrer hyppigst i Norge:
- Jordskred: Skjer som regel etter intens nedbør eller høy snøsmelting. Skredene består av grovt og/eller fint materiale og som regel noe vegetasjon, og oppstår av vann destabiliserer løsmasser. Jordskred kan også oppstå som følge av andre skredtyper, som steinsprang, eller som konsekvens av menneskelig inngrep, ved at man for eksempel øker vektbelastningen i en skråning. Oppstår ofte ved 25-30 graders helning.
- Flomskred: Er en vannrik massestrøm som oppstår langs bekkeløp, gjel eller raviner. Består av alle kornfraksjoner, og drar med seg materialer på veien som øker skredvolumet. Kan oppstå som følge av jordskred eller uønsket oppdemming i elver. Flomskred har lang rekkevidde, og de fineste massene har lengstrekkevidde.
- Steinsprang: Steinsprang er enkeltblokker opptil noen hundre kubikkmeter. Blir utløst i områder over 45 graders helning. Fryse- og tineprosesser på våren og høsten kan utløse det, samt ved økt vanntrykk i sprekker ved nedbør. Kan også fremkalles av sprekkdannelse ved rask nedkjøling av berg.
- Steinskred og fjellskred: Oppstår på samme måte som steinsprang men har et volum på mellom hundretusen til millioner kubikkmeter.
- Sørpeskred: En spesiell type snøskred der skredmaterialet består av snø med høyt vanninnhold. Oppstår normalt ved høy snøsmelting om våren eller ved kraftig regnvær i snødekte skråninger.
- Snøskred: Oppstår oftest der terrenggraden er over 30 grader, i vegetasjonsfrie områder som ligger i le for dominerende vindretning. Flakskred blir utløst langs svake soner i snøens lagdeling. Menneskelig aktivitet kan utløse snøskred.
