Verneverdige bygg kan bli en bærekraftig ressurs

bergen

En ny forskningsrapport fra SINTEF og NIKU viser at metoder for å oppnå bærekraftige nybygg også kan fungere godt ved restaurering og oppgradering av eldre, verneverdige bygninger.


Det finnes i dag lite forskning eller informasjon som støtter opp om det grønne fortrinnet til den eksisterende bygningsmassen. Særlig gjelder dette verneverdige og fredete bygninger, som i mange sammenhenger har fått en ufortjent merkelapp som miljøversting.

Som allerede eksisterende strukturer, representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som skal til for å utnytte disse ressursene på en god måte. 

Les også:  Regnvann må lagres lokalt for å unngå oversvømmelser

– Vi ønsket derfor å vurdere hvordan man kan øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen. Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. En grunnleggende idé var å vurdere mulighetene til å anvende slik metodikk for vurdering av det grønne fortrinnet til eksisterende bygninger, sier seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF. 

Spørsmålet forskerne stilte seg, var om EPD (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger.

Les også:  Barnas Valg 2019: Arbeiderpartiet vant - 76 700 barn stemte

– På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innen byggenæringen, mener vi det er helt klart at EPD-tankegang vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av gamle, verneverdige bygninger, sier Flyen.

Det finnes i dag svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Det mangler blant annet EPD-er for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer.

Les også:  Brudd på valgloven kan medføre bøter

EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel.

– Det er med andre ord mange grunner til å jobbe videre med utvikling av EPD-er. Her er også mange åpenbare forskningsbehov, men lite tilgjengelige forskningsmidler, sier Flyen. 

Rapporten springer ut av prosjektet MIL-ORG (Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger), finansiert av Riksantikvaren.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.