Norske husholdningers samlede gjeld har ifølge SSB økt med nesten 1 500 milliarder siden 2009, og en Lindorff rapport viser at hver 17. normann har i dag betalingsanmerkninger . Dette er bakgrunn for innføringen av gjeldsregister som skal motvirke et for høyt gjeldsnivå blant nordmenn.
Et nasjonalt gjeldsregister har vært på den politiske agendaen i snart 15 år, men på tross av ulike lovforslag har ikke et slik register blitt innført – før nå. Kredittopplysningsloven slår fast at banker og andre finansforetak skal rapportere informasjon om forbrukslån og kredittkortgjeld til det nasjonale gjeldsregisteret, som kommer til å tre i kraft i løpet av 2019.
EnterCard har lenge ønsket et register, likt det de har i Sverige, og ser klare fordeler med et norsk gjeldsregister.
Fram til i dag har norske banker og andre finansforetak hatt utfordringer med å få oversikt over låntakeres samlede gjeld, ettersom det ikke har eksistert et register med informasjon om personers forbrukslån og kredittkortgjeld. Det nye registeret kommer derfor til å samle informasjon om susikeret gjeld, på ett og samme sted. Et gjeldsregister skal gjøre det lettere for banker og finansforetak å foreta korrekte kredittvurderinger av personer som søker om kreditt, og på den måten motvirke for høyt gjeldsnivå.
I dag er det enkelt å ta opp flere forbrukslån hos ulike långivere. Långivere forespør allerede informasjon om hvor mye gjeld låntakeren har, men problemet har historisk sett vært at det er vanskelig å verifisere denne informasjonen. Det var derfor vanskelig å gjøre korrekte kredittvurderinger, og det var en risiko at låntakeren ikke kom til å være i stand til å betjene gjelden.
– Når banker og finansforetak får mulighet til å kontrollere både saldo og ubenyttet kreditt, håper EnterCard at vi kan ta bedre og mer presise beslutninger, sier Melita Ringvold, kommunikasjonssjef i EnterCard.
En annen positiv effekt av gjeldsregisteret er at bankene, som tidligere ikke har hatt en fullverdig oversikt over låntakeres samlede gjeld, nå tar høyde for eksisterende gjeld i sine risikovurderinger og kostnadsberegninger. Nordmenn kan derfor forhåpentligvis regne med en lavere rente i framtiden.
Som privatperson kan man enkelt logge inn på et gjeldsregister (i dag har tre private foretak lisens til å drive et slikt register) for å se sin samlede gjeld på ett og samme sted. Man får bedre oversikt over egen økonomi, og kan tenke seg litt mer om før en søker om et nytt lån.
