I mer enn 10 millioner år hadde det enorme strålingsglimtet fra en magnetar (en sjelden type nøytronstjerne) reist gjennom det store universet, før det møtte på vårt eget solsystem 15. april 2020.
Her ble strålingen observert av en rekke instrumenter, inkludert ASIM, som er delvis utviklet ved Birkelandsenteret for romforskning, Universitetet i Bergen.
De banebrytende forskningsfunnene ble 22. desember presentert det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
– Målinger av strålingsutbrudd fra magnetarer er ekstremt sjeldne, kan Alberto J. Castro-Tirado (Institute of Astrophysics of Andalucía, CSIC, Spania) forklare. Han utdyper:
– Utbruddet den 15 april var første gang vi observerte stråling fra en magnetar siden 2004. I løpet av et sjettedels sekund, frigjorde utbruddet en energi som kan sammenlignes med hva vår egen sol stråler ut i løpet av 100.000 år.
Det å studere detaljer rundt strålingens innledende fase har ikke vært mulig tidligere, fordi instrumentene som har observert slik stråling alltid har gått i metning. Strålingen har rett og slett vært for intens. Men altså ikke for ASIM. Ifølge Kjetil Ullaland (BCSS) skyldes de oppsiktsvekkende målingene ASIM-instruments høye oppløsning og følsomme elektronikk.
– En rekke artikler om strålingsutbruddet fra 15 april 2020 er allerede blitt publisert, basert på data fra instrumenter som Fermi Gamma-ray Space Telescope, Konus WIND, og Swift Gamma-Ray Burst Mission» forteller andreforfatter og senterleder for BCSS, Nikolai Østgaard.
– Men mens alle disse andre instrumentene gikk i metning de første millisekundene av utbruddet, er ASIM det eneste instrumentet som detekterte gammastråler i hele energiområdet i den innledende fasen av utbruddet uten å gå i metning.
Og det plasserer ASIM i en unik posisjon til å avdekke noen av hemmelighetene som omgir fenomenet magnetar.
– Takket være ASIMs følsomme elektronikk, har vi klart å avdekke fire ulike faser i strålingsintensiteten i løpet av energiglimtet, kan Martino Marisaldi (BCSS) fortelle.
– Slike plutselige variasjoner i strålingen på en slik kort tidsskala er avgjørende bidrag til å forstå det puslespillet som en magnetar er for oss.
