Storbritannias Høyesterett (The Supreme Court) behandler en ankesak om aksjer til et av de største russiske fiskeriselskapene Norebo, saken som har skapt mye debatt. Det var Aleksander Tugushev som har fremmet inn saken for domstolen; han saksøker mot Vitaly Orlov, en av grunnleggerne i selskapet og påstår at den sistnevnte har stjålet hans aksjer.
Helt uventet var det at Orlovs tidligere partner, norsk forretningsmann Magnus Roth, stilte seg på den samme siden som saksøkeren. Grunnen til det er en av de største hemmelighetene i Norebo-saken.
For å forstå hva som brakte disse forretningsmennene i domstolen, må vi grave dypt ned i historie av russisk fiskerinæring. Etter Sovjetunionens kollaps ble fiskerinæringen i Russland privatisert, og nyutdannede fra Murmansk høyere sjømannskole Vitaly Orlov og Aleksander Tugushev startet med næringsliv. I midten av 90-årene grunnla Tugushev en liten fiskebedrift som kun hadde noen få frysetrålere fra Sovjet-tiden. På den tiden jobbet Orlov med svensker som kjøpte fisk fra russiske fiskere og solgte den videre i Nord-Europa. Tugushev var en av Orlovs leverandører.
I 1997 grunnla Orlov sin egen bedrift og registrerte Ocean Trawlers sammen med Magnus Roth. Etter fire år åpnet de også et russisk foretak “Almor Atlantic” hvor Tugushev ble også en partner. Han eide 15% av aksjene i deres felles bedrift.
I 2003 begynte Tugushev i statstjeneste – daværende statsminister Mikhail Kasjanov utnevte ham som nestleder for Statens fiskerikomité. Posisjon som tjenestemann åpnet enorme muligheter for Tugushev, derfor var det ikke så vanskelig for ham å følge lovens krav om å selge alle aktiva i privatbedrifter, samt å selge aksjer til “Almor Atlantic”. Men Tugushevs statskarriere var ikke så heldig: det gikk under ett år da han ble arrestert og siktet for å ta imot en bestikkelse for tildeling av fiskekvoter. Tugushevs siktelse ble senere forandret til svindleri og i 2007 ble han dømt til seks års fengsel.
Etter løslatelse jobbet Tugushev hos sin tidligere partner Orlov som konsulent i en periode og etterpå gjorde forsøk på å starte sin egen bedrift, men det endte igjen med et lovbrudd. Ifølge meldinger fra nyhetsbyrå TASS sjålet den tidligere tjenestemannen over 40 mln rubler fra forretningsmann fra Murmansk Aleksander Sytsjov, partneren i fiskeriselskap “Vostok”. Tugushev ble arrestert i fravær siden han klarte å rømme til London.
Der i London anket rømlingen til den høyeste domstol i England og Wales som russiske oligarker er så glad i. Han saksøkte sine tidligere partnere Orlov og Roth og stilte krav om å gjenvinne kontrollen over en tredjedel av “Norebo” (etterfølger av “Almor Atlantic”) eller å få 350 mln USD som en avfinnelsessum. Tugushev påstår at han forlot bedriften bare formelt: han bare omregistrerte sine aksjer til nye nominale eiere. Men Orlov forteller sin versjon av handlinger til domstolen: da hans partner startet med statstjenesten, fikk han utbetalt 30 mln USD for sine aksjer og dette beløpet tilsvarte helt hans andel i bedriften på den tiden.
Det er mulig at Tugushev ikke helt selvstendig fikk ide om å starte en innmari dyr rettsprosess i London. Rettskostnader her kan overstige de 40 mln rublene som ble stjålet fra Sytsjov. Den nylige etterforskningen som ble publisert i avis “Novije Izvestija” forteller at den tidligere tjenestemannen har fått nye venner som er meget interessert i å få den framgående bedriften i sine hender. Det ble nevnt flere velkjente forretningsmenn fra Sankt-Petersburg – i 90-årene ble de rett og slett berømt – Vadim Gurinov, Roman Spiridonov og Ilya Traber. Det er veldig spennende å merke at så fort massemedier kom ut med navn på virkelige mottakere i saken, fikk journalistene store forhindringer. For eksempel, adgang til noen materialer ble sperret på oppkonstruerte grunnlag selv om forhandlingen i domstolen ikke hadde startet enda.
Orlovs eks-partener har plutselig skiftet sin mening om saken: på slutten av fjoråret begynte Magnus Roth å støtte klageren og hevdet at Aleksander Tugushev alltid har vært aksjonær i “Norebo”, at eiendom på aksjer ble skiftet bare nominalt for å dekke lovbrudd begått av tjenestemannen og at dette faktumet aldri har påvirket hans virkelige eierskapet i bedriften. Og ikke bare det. Roth fortalte at det foreligger en avtale mellom aksjeholdere som bekrefter at Tugushev har rett til å kjøpe Orlovs del i bedriften uten hans godkjennelse.
Man forstår på sett og vis hvorfor artiklene i massemedier blir blokkert, men Roths oppførsel vekker oppsikt. Han er vel også den saksøkte sammen med Orlov i rettsprosessen?! Den første forklaringen blir at han også deltar i maskepiet til fordel for disse “hemmelige sponsorene” som støtter Tugushevs sak både finansielt og juridisk gjennom en kjede av offshore bedrifter som britiske aristokrater er partnere i. Roth nekter selvfølgelig det.
Det er også mulig at Tugushevs sponsorer har noe kompromitterende bevis mot Roth. Den norske forretningsmannen står i fare for å få en anklage fra norsk skattemyndighet, Skatteetaten, for å unndra mer enn 100 mln USD i skatt. Da Roth solgte sin eierandel i “Norebo” i 2016, har man allerede stilt spørsmål om måter Roth følger skatteloven på. Kontrakten utgjorde 201 mln USD (som det står i domstolens papirer, selv om før nevnte ekspertene 350 mln USD). Han betalte ikke skatt i Russland og innberettet ikke inntekt fra salg av aksjer til russiske skattemyndigheter. Roth påstod at han var skatteresident i Sveits, hvor han mest sannsynlig har godtatt å betale engangsbeløp i akkordskatt. Det er en vanlig praksis blant de velstående.
Hjelper det Roth? På den tiden mente finansanalytikere at forretningsmannen bare ønsket å forvirre alle for å unngå å betale skatt i det hele tatt.
Skatteresident overalt og ingen steder
Før forretningsmannen flyttet til Sveits hadde han i ti år bodd i Hongkong. Men etter at skattemyndighetene i Norge og Hongkong signerte informasjonsutvekslingsavtale, foretrakk han å flytte. Likevel kom han tilbake til Hongkong i slutten av 2016 – begynnelse 2017. Og akkurat på dette tidspunktet fant aksjehandelen sted.
Roth påstår at han bodde i en firmaleilighet i Hongkong, men ifølge andre kilder skal han hele tiden ha bodd på sin villa i Lugano – noe som norske skattemyndigheter også tviler på. Fra 1984 til 2015 skal Magnus Roth sammen med kona og barna sine ha bodd i norske Drøbak (29 kilometer sør for Oslo). I Norge eier han flere hus, seilbåter og biler. Kollegaene hans hevder at fram til november 2018 – og det var da Roth havnet midt i norske myndigheters søkelys – hadde Roth jevnt kommet på styremøter i selskapene han er styremedlem i.
Det er verdt å legge merke til at norske naboer husker ham godt mens bekjente i Hongkong bare har vage minner om han. Selv om han skal ha bodd i Hongkong i ti år og hatt medlemskap i Det kongelige seilbåtklubb der, er det ingen andre medlemmer i klubben som klarer å huske ham.
I 2012 ble Magnus Roth allerede nødt til å forklare seg offisielt angående bostedet sitt. Han påsto at han befant seg i Hongkong siden han gjennomførte ett års urtebehandlingskur som ikke er tilgjengelig i den vestlige medisinen. Sju år senere, i 2019, avla Roth ed ved domstolen i Hongkong at han ikke registrerte hvor lang tid han hadde befunnet seg i landet, og når dommeren stilte ekstraspørsmål, svarte Roth unnvikende at han aldri hadde vært offisielt fast bosatt i Europa.
Samtidig har Roth i de siste årene kjøpt norske rederier og offshoreselskaper. Siden 2016 har han investert over 700 millioner NOK i norsk næringsliv. Får man bevis på at forretningsmannen var fast bosatt i Norge på det tidspunktet aksjehandelen fant sted risikerer han skattekrav, skattebot og fengsel.
En artig detalj som legger en del nyanser til Roths portrett: for å slippe å betale skatt skilte han seg fiktivt fra kona si som han allerede har vært sammen med i 35 år. Fiktive ekteskap er en ganske utbredt sak, mens fiktive skilsmisser for å unngå å betale skatt skjer er en sjelden ting. Siden 2003 har ektefellene offisielt bodd separat; til tross for det presenterer Roth Katarina Nordstöm som sin kone til alle (bortsett fra skattemyndigheter) og har et felles hushold med henne. For skattemyndighetene er det nok at parter er offisielt separert og ikke bor sammen, så der er ikke overraskende at på 17 år har ektefellene ikke fått tid til å fullføre skilsmisseprosessen.
Lur som en rev
Det er fullt mulig at sponsorene for London-prosessen har både dokumenter og bevis som kan oppfordre Vitaly Orlovs tidligere forretningskollega til å være mer medgjørlig. Men Magnus Roth har også visse krav til den russiske forretningsmannen. ”Krav og erklæringer framstilt av Roths forsvarere bør ikke tas for gitt, men oppfattes som noe erklært i Roths interesse”, – sier Orlovs representant.
I henhold til rettsdokumentene kan det grunnlagte av begge forretningspartnerne selskapet splittes i to. Den ene delen er aksjeselskap ”Norebo”. Og her er splittelsen allerede gjennomført – Orlov har kjøpt ut Roth.
Den andre delen – et selskap Three Towns Capital Ltd. (TTC) i Hongkong stiftet av Vitaly Orlov og Magnus Roth i 2006. I september 2019 påla Hongkong høyesterett Magnus Roth å kjøpe ut Orlovs eierandel på 50% av Hongkong fiske- og transportselskap Three Towns Capital. Orlovs representanter erklærte at de er tilfreds med Høyesteretts beslutning. Beslutningen ble grunnlagt på resultatene av rettens behandling av gjensidige klager fra tidligere partner på urimelig virksomhetsdrift. Orlov påsto at Roth uten Orlovs samtykke sa opp selskapets ansatte og erklærte seg daglig leder for å styre selskapet alene. Roth anklaget Orlov for at Orlov kjøpte aktiva uten godkjennelse fra Roth. Og nå, når i henhold til Høyesteretts beslutning Roth er pålagt å kjøpe ut Orlovs aksjer, er det mulig at han forsøker å bruke sine anklager ved Storbritannias høyesterett i London for å presse på den tidligere partneren sin og redusere kostnadene side i forbindelse med konflikten med Tugushev.
I beslutningen av Hongkong Høyesterett finner man dommerens bemerkelsesverdige utsagn.
– Omtrent siden 2016 har Orlov og Roth levd i situasjonen som tilsvarer krigsopptrapping, – sier dommer Rassel Coleman, og legger til, – det som en gang var harmoniske forretningsrelasjoner ble ødelagt til den grad at det førte til utallige gjensidige anklager, og foreløpig tolker hver av deltagerne situasjonen og forholdene ut ifra fra helt forskjellige standpunkter.
Alle deltagerne i såkalt Norebo-saken har åpenbart utviklet sitt eget spill i prosessen – og noen spiller det hemmelig, mens noen andre ikke skjuler noe. Og hvis rollen til Aleksander Tugushev allerede er blitt mer eller mindre klar, og man kan tydelig se trådene hans dukkeførere trekker i, er det bare nå svenskens rolle begynner å bli litt klarere. Det er store sjanser for at han heller ikke er noe selvstendig figur men følger ordre gitt av dem som har regissert skuespillet ved Storbritannias Høyesterett i London.