10 kulturelle utviklingstrender fra det 20. århundre

Ting forandrer seg raskere enn noensinne. Det er utrolig      hvor fort vi tilpasser oss. Her er ti utviklingstrender som skjøt fart fra begynnelsen av 1900-tallet og som fortsatt er i ferd med å velte om på livene våre.

1 Likestilling og kvinnesak

Det begynte med at kvinnene fikk alminnelig stemmerett i Norge i 1913. Etter det har den ene mannsbastionen etter den andre falt. Det siste skuddet på denne stammen er Me Too bevegelsen som har satt en stopper for karrieren til en lang rekke kulturpersonligheter og autoriteter.

2 Vi er mindre formelle

Høflighetsformene «De» og «Dem» er nærmest utradert fra det      norske språket. Så sent som på 1960-tallet var det helt normalt å tiltale fremmede mennesker på denne måten. Det samme var bruken av etternavn på for eksempel      lærere.

3 Internettet har overtatt det meste

Selv om det var først på      siste tiåret av århundret folk flest kom seg på nett, igangsatte det en rivende utvikling av muligheter som fortsatt er under utforskning, fra spill online med rizk casino som en erstatning for kortkvelder til ulike former for interaktiv sosialisering. Sosiale medier, nettbanker, nettaviser, streaming av musikk og video – ja vi kan nevne i fleng!

Les også:  Når nettene blir lange og kulda setter inn

4 Folk flytter til byene

Det startet med industrialiseringen som kom relativt sent i Norge. D     et har vært en jevn urbaniseringstrend over hele Norge. Den senere tiden har denne vært søkt motvirket gjennom en bevisst distriktspolitikk, uten at det har lyktes.

5 Vi jobber lenger og lenger hjemmefra

Da det 20. århundre startet, arbeidet vi ikke lenger hjemmefra enn at vi kunne spasere til jobb. De mange som jobbet på gårder hadde arbeidsplassen rett utenfor husdøra     . Med bedre transportmidler var det etter hvert ingen problemer å bo i en by og jobbe i en annen. Med hjemmekontor kan vi nå jobbe fra et hvilket som helst sted i verden.

Les også:  Digital underholdning endrer Nord-Norge

6 Revolusjonering av reiselivet

Før det tjuende århundre var turisme forbeholdt de priviligerte     . Vi snakket om såkalte dannelsesreiser som ble foretatt for det meste av rike arvinger. Med bedre transport fikk flere muligheten. Den såkalte masseturismen skjøt fart på 1960- og 1970-tallet med pakketurer til Las Palmas og resten av Syden. I dag snakker vi om ferier i verdensrommet.

7 Alle tar utdanning

Det var skole for alle også i starten på det tjuende århundre, men grunnskolen besto kun av sju trinn. Fra trettenårsalderen var det vanlig å ta forskjellige sysselsettinger som for eksempel visergutt eller avisbud. Etterhvert som tiårene sneglet seg fremover      forskjøv grensene seg. Nå for tida utdanner folk seg til de er langt opp i tjueårene – eller enda eldre.

8 Underholdning og informasjon på den lille skjermen

De første prøvesendingene for fjernsyn i Norge skjedde på begynnelsen av 1960-tallet. Et snaut tiår senere var tittekassa allemannseie. I 2021 kan den mest sparsomme mobilskjerm ta inn alt fra nyhetssendinger til helaftens spillefilmer.

Les også:  Når nettene blir lange og kulda setter inn

9 Religionen tar mindre plass

Det har nok blir betydelig bedre plass i kirken på søndager enn det var før i tiden. Vi er et betydelig mer sekulært samfunn enn det vi var i 1900. Blasfemisaken mot Arnulf Øverland gjorde det akseptabelt å gjøre narr av kristendommen. Det obligatoriske kristendomsfaget i skolen utviklet seg til generell religions- og etikklære, og statskirkeordningen ble endelig avviklet i 2011.

10 Alt dokumenteres med bilder

Fotografikunsten ble riktignok utviklet på 1800-tallet, men noen særlig frukter av det fikk vi ikke før etter århundreskiftet. Staselige bilder av alvorlige menn og kvinner i sort-hvitt kan fylle slektstreet flere generasjoner bakover. Etter hvert har vi lært oss å smile foran linsen, og nå trenger vi ikke annet enn en selfiestang og en mobiltelefon for å ta bilder sammen med kjendiser vi møter på gate eller av maten vi spiser.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.