Til: Barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland. Statsrådens konstitusjonelle ansvar i Lobben- og i Ensby-sakene. Anmodning om å tilbakeføre barna til hhv. familien Lobben og Ensby.
Jeg skriver dette direkte til deg, da du er konstitusjonelt den øverste ansvarlige på familierettens område.
Jeg er kjent med at du var i møte med rapportøren til Europarådet, Mr Valeriu Ghiletchi, da han var i Oslo sist uke i forbindelse med Europarådets resolusjon 2049, «Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep the family together».
Som du vet, er denne resolusjon særlig rettet mot Norge, og oppstod i kjølvannet av den såkalte Bodnariu- saken, hvor hundretusener av mennesker, verden over, demonstrerte mot det de mener er Norges brudd på menneskerettene på familierettens område.
Jeg var også i møte med rapportøren den 7 mars, og to av de sakene jeg nevnte for ham, er Lobben- og Ensby-saken. Saker som har vakt store reaksjoner i det norske folk, som naturlig nok reagerer på den massive urett som disse familiene opplever. Sammen med urovekkende mange andre familier.
Når jeg likevel trekker frem disse to sakene, er det fordi det langt fra er usannsynlig at Norge blir domfelt i en eller begge sakene i EMD.
I Lobben-saken, slapp Norge unna domfellelse med et nødskrik da saken var til behandling i kammeret. Takket være den norske dommeren, Erik Møse, sin stemme, så slapp Norge foreløpig unna med 4 mot 3 stemmer.
Tilliten til hans votum er ikke betryggende, gitt det faktum at han er ansatt i Høyesterett samtidig med at han sitter som dommer i EMD. Det er langt fra sikkert at det resultatet vil stå seg, om saken ender i storkammeret.
Ensby-saken er også klaget inn, og jeg har god tro på at Norge der vil bli dømt. Uavhengig av utfallet i disse sakene i EMD så har du, som øverste ansvarlige statsråd på området, et konstitusjonelt ansvar for ikke å bryte med menneskerettene.
Som det heter i ansvarlighetsloven § 11: «Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.»
Jeg viser til hva lovgiver selv har sagt om dette ansvaret, Dokument nr. 19 (2003-2004): «Nærmere om Riksrettsinstitituttet: Ansvarsgrunnlaget, Ved sin gjennomgang av alternativer til riksrettsordningen la utvalget særlig vekt på følgende vesentlige prinsipper: For det første er det et grunnleggende utgangspunkt at statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal ansvarliggjøres i de tilfeller disse personer har begått rettsstridige handlinger. Med makt må det følge et reelt ansvar. Ansvarsreglene bør bidra til å sikre at disse personene ikke oppnår en form for immunitet mot å bli trukket til ansvar, og at de straffverdige handlinger er straffbare. Dessuten må de konstitusjonelt ansvarlige også kunne bli erstatningsansvarlige, dersom det er grunnlag for slikt ansvar.»
Om Norge skulle bli dømt, i en eller begge saker, så har altså en rekke offentlige tjeneste- og embetsmenn krenket familiene sine grunnleggende menneskerettigheter, og av det også Grunnloven, jfr. dets kapittel E.
Og i begge disse sakene, står vi overfor noen av de mest alvorlige offentlige krenkelser som kan gjøres mot familiene: nemlig å tvangsadoptere deres barn.
Jeg kjenner begge familier godt, og kan si at de er helt normale familier.
I et slikt perspektiv blir overgrepene enda mer alvorlige, og derfor har jeg da også brukt betegnelsen i oppsummeringen av klagen i Ensby-saken på følgende måte: «In fact, I will not hesitate to classify the above, as Crimes Against Humanity towards the Ensby-family.»
Husk at når EMD anvender sin prinsipplære, så er det tuftet på den minstestandarden som et konvensjonsland forplikter seg å gi dets borgere.
Det er altså ikke noe i veien for å gi mer menneskeretter til folket, enn den absolutte minstestandard.
Jeg kan derfor bare innstendig oppfordre deg til å avbryte de enorme lidelser som disse familier går gjennom, og tilbakeføre barna til de respektive biologiske familier.
Om så ikke skjer, og Norge blir dømt, så mener jeg at også statsråden, ved å ignorere dette varselet, har krenket med sine grunnlovsforplktelser.
Bergen, den 16.3.18
Marius Reikerås
Menneskerettighetsjurist
