Borettslag og sameier arrangerer dugnad et par ganger i året, først og fremst for å få ryddet opp i fellesarealene. Dugnaden er også en flott mulighet til å bli bedre kjent med naboene. I den forstand skaper dugnad godt bomiljø på flere måter.
Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje. De fleste borettslag og sameier vil være ferdig med dugnaden før 17. mai.
Dugnad sparer boligselskapet for kostnader ved at beboerne selv utfører enkle vedlikeholdsoppgaver som ikke krever spesialutstyr eller er farlig. Typiske oppgaver er opprydding og feiing på gårdsplassen, klipping av gress, hekk og busker, enkle maleoppgaver, sette i stand lekeplassen eller felles uteplass, beplantning på fellesarealet, eller iverksette enkle byggeprosjekter som f.eks. leskur til sykkelparkering.
– Oppgavene bør være av en slik karakter at de kan utføres uten særlige forkunnskaper, men dersom noen beboere har spesiell kompetanse er dugnad også en anledning til å dele dette med fellesskapet. Styret må gjøre en risikovurdering av oppgavene, og man bør unngå oppgaver med stort farepotensiale, slik som f.eks. maling av gavl flere meter over bakken eller håndtering av farlig avfall. Dette bør overlates til profesjonelle, sier advokatfullmektig i NBBL, Line C.B. Bjerkek.
Et ryddig og fint uteareal er viktig for trivselen, men like betydelig kan det være å møte naboene. Med unntak av årsmøte eller generalforsamling er det ikke så mange anledninger hvor beboerne møtes.
– Med dugnaden kan man skape en fin sosial ramme ved å arrangere en enkel pølsefest og lavterskelaktiviteter på fellesarealet. Å skape godt samhold er konfliktforebyggende og integrerende for bomiljøet, sier Bjerkek.
En slik setting åpner også for å iverksette nye tiltak, som etablering av en liten hage eller blomsterbed for å skape et fint uteområde hvor beboerne synes det er hyggelig å være.
Bjerkek understreker at det ikke er noen form for dugnadsplikt og at man heller ikke kan ilegge noen et dugnadsgebyr for å ha unnlatt å møte opp, men på samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, kan de beslutte at det skal betales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden.
Det kan være gode grunner til at folk ikke har mulighet til å delta. Styret kan gi anledning til å utføre dugnadsarbeid på andre dager, og ønske de som ikke har helse til å delta i fysisk arbeid velkommen til sosialt samvær. Kanskje kan de bidra med å koke kaffe eller passe barn mens de voksne jobber.
– Styret bør fokusere på de positive verdiene dugnaden tilfører borettslaget eller sameiet og oppmuntre beboerne til å delta foran å rette pekefingeren mot de som ikke deltar, avslutter Bjerkek.
