Her er de nye reglene  for laksefiske  

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet reduserer laksefisket i sjøen, i elver med lite laks og der rapporter om fangst mangler.

– For å beskytte sårbare bestander av vår viktige villaks mot overbeskatning, og for å sikre grunnlaget for et høstbart overskudd i framtiden, er vi dessverre nødt til å begrense laksefisket både i elv og i sjø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har fått klarsignal fra Klima- og miljødepartementet (KLD) om å vedta nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø, i tråd med direktoratets innstilling. Laksefiske i sjø er inndelt i ti kystregioner og 37 fjordregioner. Den nye reguleringen innebærer at det ikke åpnes for laksefiske med faststående redskap i de ni kystregionene sør for Finnmark. 

– Det vil fortsatt være åpent for et begrenset fiske i noen fjordregioner. Antallet elver vi åpner for fiske i reduseres fra 1030 til 440, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Det har fram til nå vært tillatt å fiske med krokgarn i Finnmark, noe som ble forbudt i resten av landet i 2002.

– Krokgarn fisker mest på mellomstor laks, og den mellomstore laksen er spesielt viktig for å sikre nok gyting og ungfisk i årene som kommer. I tillegg gjør krokgarnfiske skade på laks som kommer seg fri fra garnet. Nå åpnes det ikke lenger for slikt fiske i Finnmark, sier Hambro.

Forslaget om nye forskrifter for fiske på laks, sjøørret og sjørøye i sjø og vassdrag var ute på høring mellom 12. juni og 6. september 2020. Over 250 høringsparter sa sin mening i høringsrunden. Forskriften er nå vedtatt, med umiddelbar virkning.     

Les også:  49 ungdommer har søkt sommerjobb som fisker i Nordland

– I noen av vassdragene, der vi gikk inn for å ikke åpne for fiske på grunn av manglende fangstrapportering, har grunneierne uttrykt at de vil begynne å rapportere fangst fra 2021. Disse vassdragene åpner vi for fiske i, sier Hambro.    

Andelen laks som overlever den flere tusen kilometer lange vandringen i havet, hvor de skal spise seg store før de returnerer til elven sin for å formere seg, er mer enn halvert de siste 30 årene. I sjøen vet man ikke om laksen man fisker kommer fra en elv med en stor og levedyktig bestand, eller en liten og sårbar bestand.

– Lav sjøoverlevelse, blant annet på grunn av påvirkning fra oppdrett og klimaendringer, bidrar til at mange av de små bestandene er ekstra sårbare. I sjølaksefisket har vi for dårlig kontroll på hvilke enkeltbestander det fiskes på, og vi risikerer dermed overfiske av sårbare bestander. Dette er bakgrunnen for at vi strammer inn på sjølaksefisket, sier Hambro.  

Hun understreker at Miljødirektoratet har forståelse for at dette kan oppleves dramatisk for de som blir berørt, men at det er nødvendig å begrense fisket for å kunne ivareta gytebestandsmålet for alle laksebestandene.

– Hensikten er jo å sikre fortsatt laks i alle laksevassdragene på lang sikt, sier hun.

Les også:  LESERINNLEGG: Dyrene tar ikke sommerferie

Klima- og miljødepartementet ga i forkant av reguleringsprosessen føringer om at Miljødirektoratet skulle legge betydelig vekt på føre-var-prinsippet ved reguleringen av sjølaksefiske. Direktoratet skulle vurdere å ikke åpne for sjølaksefiske i regioner der små og sårbare bestander inngår i fangstene.  

– Det å legge vekt på føre var-prinsippet betyr at selv om vi ikke har sikker kunnskap om bestandsstatus og effekter av beskatningen for alle små og sårbare bestander, så tilsier likevel usikkerheten om de sårbare bestandene kan klare seg at vi innfører begrensninger på fisket. Videre beskatning av de sårbare bestandene innebærer en risiko for at de blir overbeskattet, og overbeskatning ville innebære at vi skjærer av greinen vi sitter på. Vi ville svekke bestandens evne til å overleve på lang sikt, sier Hambro.

Av hensyn til sjøsamisk kulturutøvelse var det ikke planlagt større endringer i laksefiske med kilenot i sjø i Finnmark, men ny kunnskap om bestandene i Tanavassdraget gjør det nødvendig med nye tiltak for å ta vare på bestandene der.

Det pågår også forhandlinger med Finland om å innføre nødvendige begrensninger i fisket etter laks i Tanavassdraget kommende sesong.

Dette er hovedendringene for fisket i sjøen:  

  • Det blir ikke åpnet for fiske med krokgarn i Finnmark. Fram til nå har det vært åpnet for fiske med dette redskapet i Finnmark, til tross for at fiske med krokgarn ble avviklet i resten av landet i 2002.   
  • Det blir ikke åpnet for fiske med faststående redskaper i kystregionene sør for Finnmark. 
  • Det blir ikke åpnet for fiske med faststående redskaper i 20 av 37 fjordregioner, fordi det i disse regionene er risiko for overbeskatning av en eller flere hensynskrevende bestander.   
  • Perioden det blir tillatt å fiske med faststående redskaper i fjordregionene Trondheimsfjorden og Karlebotn reduseres. Det samme gjelder for Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden.
  • Det blir ikke lenger utvidet sesong rettet mot rømt oppdrettsfisk, som tidligere var fra 5. august til 28. februar.  
  • I 100-metersonen ved utløpet av vassdrag vil det kun være tillatt med stangfiske fra land i den tida vassdraget er åpnet for fiske.
  • Det er innført nye bestemmelser for fiske med stang og håndsnøre i sjø. 
Les også:  Slik får du melken til å holde lenger i sommervarmen

Dette er hovedendringene for fisket i vassdrag:    

  • Det blir åpnet for fiske i 440 av 1 284 vassdrag. Fram til nå har 1030 vassdrag vært åpne. En stor del av denne reduksjonen skyldes manglende fangstrapportering.
  • Vassdrag med manglende fangstrapportering blir ikke åpnet for fiske, med mindre fiskerettshaverne er i prosess for å få dette på plass.    
  • Fiskerettshavere i større laksevassdrag plikter å gå sammen om felles forvaltning. Det blir ikke åpnet for fiske i vassdrag hvor denne plikten ikke er oppfylt.  Disse vassdragene vil bli åpnet når de oppfyller plikten, og bestandssituasjonen ellers tillater det. 
  • I vassdrag der bestandssituasjonen tilsier lavere beskatning, blir fisket enten redusert eller stengt.   
  • Fisketid, kvoter og andre bestemmelser er endret i noen vassdrag der det har vært lokalt ønske om dette, når endringene er i tråd med målsetningene for forvaltning av bestandene.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.