– Denne kunnskapen er helt nødvendig for å beskytte hval mot støy fra mennesker, sier forsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
De siste hundre årene er det blitt stadig mer menneskeskapt støy i havet, blant annet fra skipstrafikk, oljevirksomhet, havvind og miltære sonarer. Nå tas det grep for å beskytte de store pattedyrene i havet.
– Vi vet at hvaler bruker lyd til å kommunisere, lete etter mat og navigere. Menneskeskapt lyd kan påvirke hvalens hørsel og oppførsel, og forstyrre hvordan den kommuniserer, beiter og navigerer, sier Petter Kvadsheim.
– I dag vet vi ikke sikkerhet hvilke frekvenser bardehvaler oppfatter. Det er aldri blitt målt. Slik kunnskap er første steg hvis vi skal finne ut hvilken type menneskeskapt støy som påvirker hvalen og hvordan.
Et norsk-amerikansk forskningsprosjekt forsøker nå å løse mysteriet. Målet er å fange en ung vågehval levende i et naturlig basseng mellom to øyer for å måle hørselsterskelen til dyret. Vågehvalen er den minste typen bardehval.
Hvalhørselen skal måles med samme metode som brukes på spedbarn, ved at elektroder som festes i huden registrerer nervesignalene fra øret til hjernen når barnet oppfatter en lyd. Testene overvåkes av veterinær.
– Hvis dyret viser tegn til å bli stresset, vil vi avbryte forsøket, forsikrer Kvadsheim
Når forsøkene er gjennomført, skal hvalen slippes fri.
Eksperimentet startet sommeren 2021. Da testet forskerne ut om fangstsystemet fungerer. 1,7 kilometer med ledenett som veier til sammen 20 tonn ble plassert ut i Vestfjorden. Seks hvaler svømte inn i bassenget i løpet av testsesongen. I år er målet å få gjennomført de første hørselstestene.
Prosjektet ledes av FFI og National Marine Mammal Foundation (NMMF), i samarbeid med blant andre universitetet i Århus og dyreparken i Kristiansand. NMMF har lang erfaring med liknende tester hos delfiner og tannhvaler. Oppdragsgiver er amerikanske myndigheter med ansvar for å forvalte støyforurensing. Prosjektet skal pågå fram til 2024.
I fjor ble forsøkene møtt med protester fra enkelte dyrevernorganisasjoner. Prosjektet og fangstmetoden er godkjent av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Prosjektet støttes også av Forskerutvalget om sjøpattedyr, som gir råd om forskning og forvaltning av slike dyr.
– Prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om hvilke typer menneskeskapt støy som kan forstyrre bardehvalene, og kan også danne grunnlag for studier av andre sider av bardehvalenes fysiologi og helse, sier Dr. Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet, gruppeleder i forskerutvalget.
