Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.
Kvinner er i flertall i høyere utdanning, og spesielt utdanninger innenfor helsefag bidrar til å dra tallene opp, viser et nytt faktaark.
Liza Reisel, som står bak faktaarket sammen med Sara Seehuus, forteller at bildet er sammensatt. Noen av de største fagfeltene har mye å si når man ser på kvinneandelen, og overrepresentasjonen av kvinner på de største kvinnedominerte fagene tilsvarer nesten tre fjerdedeler av kjønnsforskjellen.
Reisel trekker frem at de tre største fagene har om lag hundre ganger så mange studenter som de tre minste, og utgjør 29 prosent av den totale studentmassen.
Særlig pleie- og omsorgsfag og førskolelærerutdanning bidrar til kvinnedominansen ved høgskoler og universiteter. Førstnevnte har en kvinneandel på hele 85 prosent.
‒ Vi gjør et kontrafaktisk eksperiment i faktaarket, hvor vi ser hva som skjer hvis de største kvinnedominerte utdanningene hadde vært kjønnsjevne, forteller Reisel.
‒ Da ville andelen kvinnelige studenter totalt vært på om lag 53 prosent. Vi ville få frem at kvinneandelen er mer komplisert, det er mye innbakt i den. Det er stor forskjell i hvor mange studenter som finnes innenfor hvert fagfelt, så de store kvinnedominerte fagfeltene trekker opp.
Samtidig som det er flere enn noen gang tidligere som tar høyere utdanning, har kvinneandelen holdt seg noenlunde stabil de siste tjue årene.
Når det kommer til kjønnsbalanse innad i fagfelt, forteller Reisel at det er litt flere menn som har valgt klassisk kvinnedominerte fag i nyere tid, men at utviklingen er mer merkbar andre veien.
Jan Messel er forsker ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet, og skrev nylig boka Profesjonsutdanninger i sentrum. Han er ikke overrasket over at kjønnsdelingen fortsatt består ved enkelte utdanninger.
‒ Men det er bemerkelsesverdig, sier han.
‒ Det har vært et uttalt politisk ønske om endringer. Samtidig må man huske at mange av disse yrkene og utdanningene har vært kjønnsdelt i over hundre år.
– Kanskje fag som sykepleie ikke har overvunnet kjønnskodingen som har ligget der fra starten, at omsorg og pleie passer best for kvinner. Dette er en tankegang som på et vis kanskje kan sies å sitte i veggene.
Han påpeker at det var oppfatninger om ulike kjønnsroller som lå bak kjønnsdelingen, men at også utdanningene selv har vært med på å opprettholde disse forestillingene.
Flere profesjonsutdanninger ble i sin tid etablert som sterkt kjønnede, og flere var også stengt for et kjønn.
‒ Menn hadde ikke lov til å studere sykepleie før i 1948, forteller Messel.
‒ Og lærerutdanning var i utgangspunktet forbeholdt menn. Kvinner fikk likevel anledning til å undervise, men da stort sett de yngste barna i småskolen, mens menn underviste de eldre.
– Man kan til en viss grad se det fremdeles, i at kvinner dominerer i lærerutdanninger rettet mot det yngste skoletrinnet. Dette er standhaftige tendenser, som det tilsynelatende er vanskelig å snu.
