Etter mekling i over et halvt døgn på overtid aksepterte LO Stat Riksmeklerens skisse. Dermed blir det ingen streik i staten.
Et høyt generelt tillegg med likelønnsprofil, en trygg og god avtalefestet pensjon (AFP) også for medlemmer født etter 1962, og bedre uttelling for variable tillegg i opptjening av pensjon, var det som skulle til.
– Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas.
Han er fornøyd med at det er satt av nok penger i et sentralt tillegg til at det blir økt kjøpekraft for alle, men kunne gjerne tenkt seg at det ikke ble satt av penger i det hele tatt til lokale forhandlinger. Fordelingen sentralt/lokalt er 60/40.
– Vi vet at store lokale potter gir noen vinnere og mange tapere lønnsmessig, og heller ikke hjelper i kampen for likelønn. Men så er det slik i mekling at vi ikke alltid får det hundre prosent slik vi vil. Med størrelsen på det generelle tillegget (som alle får), signaliserer staten at de ser verdien av å satse på mer rettferdig fordeling og likelønn. Men det gjenstår mye jobb. Og da er ikke store lokale potter veien å gå, sier Egil André Aas.
Når det likevel blir slik at den lokale potten er på 40 prosent av totalrammen, gir Egil André Aas et oppdrag til lokale tillitsvalgte:
– Nå får de en jobb med å sørge for at det blir både lønnstrinn og fokus på likelønn for våre medlemmer ut av dette, sier Egil André Aas.
– Det var en hard meklingsrunde – og ingen selvfølge at vi skulle få et resultat vi kunne godta. Vi måtte kjempe for hardt for økonomien, for en god AFP for årsklassene etter 1962. Også kravet om en bedre pensjonsopptjening for variable tillegg satt langt inne, sier Egil André Aas.