Sterk vekst og solid halvårsresultat for Sparebank 1 Nord-Norge

snn

Nå tar SpareBank 1 Nord-Norge markedsandeler i alle segmenter. Med 1.293 millioner kroner i resultat før skatt leverer SpareBank 1 Nord-Norge 258 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor.  

– SpareBank 1 Nord-Norge speiler på mange måter landsdelen. Det resultatet vi nå legger frem forteller med all tydelighet at vi er i ferd med å legge pandemien bak oss, sier konsernsjef Liv B. Ulriksen.  

Konsernet har en årsvekst i bedriftsmarkedet på 7,4 prosent. Veksten i personmarkedet tok seg kraftig opp i andre kvartal – og er 9,8 prosent annualisert.  

– Denne trenden har vi sett gjennom hele 2021. Det nordnorske næringslivet går godt. Eksporttallene fra sjømatmarkedet er rekordhøye. Bygg- og anleggsbransjen, som også er en svært viktig næring i nord, går godt, selv om de opplever en del usikkerhet knyttet til blant annet materialkost. Vi ser også en boligprisutvikling som jeg mener er fornuftig. Prisene stiger fortsatt, men med noen unntak mer i tråd med øvrig prisstigning, forklarer Ulriksen. 

Veksten SpareBank 1 Nord-Norge opplever, både på person- og bedriftsmarkedet, er som forventet ut ifra makrobildet. Konsernsjefen synes det er gledelig at konsernet styrker sin nummer 1-posisjon i finansmarkedet i nord.  

– At folk og bedrifter i Nord-Norge velger SpareBank 1 Nord-Norge tror vi kommer som en konsekvens av at vi er konkurransedyktige, samtidig som mange faktisk prioriterer å velge lokalt.

Les også:  Vil ha turistskatt i Lofoten

Ulriksen understreker at selv om de fleste piler peker oppover er det fortsatt næringer som merker konsekvensene av pandemien.  

– Reiselivet rapporterer om en ganske god sommer, med mange norske gjester. Økningen målt i overnattingsdøgn var på 30 prosent i juni, sammenlignet med 2020. Også i juli var det økning, selv om tallene der ennå ikke er helt klare. Likevel er det langt igjen til nivåene fra før pandemien. Nå går vi inn i en periode der det normalt skulle være et høyt innslag av utenlandske gjester. De uteblir trolig, og det er derfor viktig at de statlige støtteordningene videreføres for denne næringen. Samtidig er det flott å høre at kurs- og konferansemarkedet er i ferd med å ta seg opp igjen. Det vil skape mange positive ringvirkninger. I så måte er det en glede for meg kunne fortelle at vi, sammen med NHO og LO, tar sikte på å gjennomføre konferansen Agenda Nord-Norge som normalt i november – i Tromsø.  

Les også:  LESERINNLEGG: Regjeringa med "luftpenger" til landbruket

I Sparebankrapporten 2021 fra Deloitte, som utkom i juli, pekes det på at kostnadsnivået er i ferd med å bli en utfordring for norske sparebanker, men at dette til en viss grad skjules av utlånsveksten. Ulriksen sier dette i mindre grad gjelder SpareBank 1 Nord-Norge, men at man kontinuerlig må jobbe med kostnadssiden:  

– Spesielt er økende IT-kostnader utfordrende for oss. Samtidig gjør ny teknologi det mulig å drive mer effektivt over tid. Vi har vært opptatt av å ta grep i tide, og iverksatte en rekke tiltak i løpet av 2020, herunder tilpasning av vårt filialnett. Vi har som mål at kostnadene ikke skal utgjøre mer enn 40 prosent av inntektene, og med 39,1 prosent er vi innenfor når vi ser på årets første seks måneder. Så er det selvsagt minst like viktig å arbeide med topplinjen, og hele tiden lete etter nye forretningsområder. Både Vipps, Fleks og Fremtind er eksempler på at vi lykkes godt med dette. Det er også gledelig å se at både EiendomsMegler 1 Nord-Norge, Regnskapshuset og SpareBank 1 Finans Nord-Norge fortsetter å levere godt.  

Les også:  Rødt: Fylkesrådet bidrar til å overkjøre miljøhensyn i Nordland

Gjennom Samfunnsløftet deler SpareBank 1 Nord-Norge hvert år ut flere hundre millioner til allmennyttige prosjekter som bidrar til å utvikle landsdelen. Også i årets andre kvartal mottok en rekke gode prosjekter støtte.  

– Blant annet bidrar vi til å støtte innovative oppstartsbedrifter gjennom en tildeling på 4 millioner kroner til Arctic Accelerator. I juli tildelte vi også, i samarbeid med Bodø 2024, 10 millioner kroner til Fargespill, der barn og unge i mange nordnorske byer skal viser frem sin historie og hvem de er -gjennom musikk og dans. Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land, og Fargespill legger til rette for at denne anerkjennelse faktisk kan skje. Fargespill gjør hverdagen bedre for mange, og kanskje er det også et bidrag med tanke på at landsdelen trenger at flere mennesker. Det må vi legge til rette for. Samtidig vil Fargespill bidra til talentutvikling på flere felt og bygge varig og økt kompetanse innenfor det nordnorske kulturområdet, sier Ulriksen.  

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.