Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog har tatt landets første doktorgrad i rypeforvaltning ved Høgskolen i Innlandet. Det kan danne grunnlaget for flere eksperiment knyttet til rypejakt.
Velvillige jegere som rapporter fra jakta, milevis med takseringslinjer og store forvaltningsområder har dannet grunnlaget for unike analyser i doktorgradsarbeidet. Målet er at funnene kan forbedre den framtidige rypeforvaltningen i Norge.
Statskog har allerede justert forvaltningen sin på grunnlag av doktorgradsforskningen. Sju av ti jegere skyter ikke ei eneste rype i løpet av en jaktdag. Tre av ti jegere får fangst i løpet av jaktdagen, men det stopper som regel med ei rype.
– Forsvinnende få skyter mer enn to ryper i løpet av en jaktdag, selv om kvotene har tillatt det. Å styre antallet som jakter i et terreng er det mest treffsikre reguleringstiltaket vi kan bruke der vi lokalt har en for lav kyllingproduksjon, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Professor Torstein Storaas ved Høgskolen i Innlandet har vært veileder gjennom doktorgradsløpet. Han er svært tilfreds med at teori og praksis knyttes sammen på høyt nivå, spesielt hos en stor grunneier som har helt andre forvaltningsmuligheter enn de små.
– Statskog kan lage et eksperimentelt rypejaktsystem hvor ulike forvaltningsgrep kan testes ut i ulike jaktfelt. Det vil gi ny kunnskap samtidig som man forvalter og jakter. Det er viktig å beholde de store offentlige eiendommene som tar kostnaden ved å utvikle topp fagkunnskap og kan prøve ut forvaltningsgrep i stor målestokk, sier Storaas.
Foto: Kristian Siversten.
