Slik lurer ID-tyven deg i sommer

apple

For mange er uvettig nettbruk i ferien starten på et ID-tyveri-mareritt. Stol heller på mobilnettet ditt enn det trådløse i sommer.

– En litt høyere mobilregning er småplukk sammenlignet med hva det kan koste å bli utsatt for ID-tyveri, det er nemlig langt vanskeligere å hacke mobilnettet ditt enn et trådløst nett, sier produktsjef Einar Brekken i Frende Forsikring.

– Du vet aldri hvem som er koblet til samme nettverk som deg hvis du for eksempel kobler deg til offentlig tilgjengelige nettverk på flyplasser, cafeer eller restauranter. Da er det bedre å bruke 3G eller 4G fra mobilen din, sier Brekken.

170 000 nordmenn er rammet
Mer enn 170 000 nordmenn over 18 år har blitt utsatt for ID-tyveri de siste to årene. Det viser tall fra NorSIS.

– Vi forventer at omfanget av skadene blir større fremover, sier Rikard af Sandeberg, produkt- og markedsdirektør for Norden hos Frendes samarbeidspartner Affinion.

– Noe av det viktigste du kan gjøre for å redusere risikoen for ID-tyveri, er å gjøre det vanskelig for uvedkommende å få tilgang til dine kontoer og personlige opplysninger, sier han.

Les også:  Slik får du gode skiopplevelser i påskefjellet

Ikke bli sommersløv
En ID-tyv ønsker å finne sensitiv informasjon om deg som kan misbrukes for egen økonomisk vinning. Det skjer ofte gjennom elektroniske innbrudd, såkalt hacking på mobilen din, nettbrett eller PC gjennom usikrede nettverk. Mange opplever dette i løpet av sommerferien.

– Vi har alle kjent på lysten til å sjekke mobilen fra strandbaren på ferie. Da er det fort gjort å logge på det usikrede nettverket for å få tilfredsstilt nysgjerrigheten. Men det er verdt å stoppe opp og tenke seg om, sier Einar Brekken fra Frende.

En annen vanlig måte ID-tyven prøver å lure deg på er ved å sende en e-post eller SMS med lenke til et falsk nettsted eller en app hvor du blir bedt om å oppgi dine opplysninger.

– Vær kritisk til e-poster som ber deg klikke på en lenke til en ukjent nettside, sier Rikard af Sandeberg fra Affinion.

Les også:  Ny helautomatisk kaffemaskin med utskiftbare bønnebeholdere

Bruk sunn fornuft
Det er ikke bare oppkobling mot trådløse nettverk som kan føre til ID-tyveri. De kriminelle er flinke til å sammenstille informasjon fra ulike kanaler for å skaffe seg detaljert kunnskap om deg og din identitet. Mange finner informasjonen de trenger gjennom ting du deler på sosiale medier eller blogger.

– Derfor er det viktig å bruke sunn fornuft. Pass på hvordan du fremstiller deg selv i det offentlige rom, sier Rikard af Sandeberg.

Kan forsikringen hjelpe deg?
Noen selskap tilbyr bekjempelse av ID-tyveri som en kostnadsfri del av innboforsikringen.

– Det er en stor jobb å ordne opp etter et ID-tyveri, og det kan være overveldende å sitte alene med jobben. Derfor er det greit å sjekke om forsikringen kan hjelpe deg med håndtering, opprydding og forebygging av ytterligere misbruk, sier Einar Brekken.

Les også:  Nordlandskvinner overtar gammel mannsbastion langs veien

WiFi-vett på ferie
Ikke bruk offentlig tilgjengelig WiFi som ikke er passordbeskyttet.
Selv om nettverket krever passord, vær kritisk til hvilke sider du besøker.
Ikke logg på sider som krever passordene dine hvis du er på et ukjent trådløst nettverk.
Skal du bruke BankID? Ikke vær pålogget usikret Wifi, bruk heller mobilnettet ditt.
Nettsider med https:// er sikrede. Ser du en hengelås til venstre i adressefeltet i nettleseren er https aktivert.
Slå av funksjonen som automatisk kobler deg til ulike nettverk.

Tegn på ID-tyveri
Du får varer eller fakturaer for noe du ikke har bestilt
Du får telefoner, post eller e-post om noe du ikke har kjøpt/bestilt
Du oppdager ukjente transaksjoner på kredittkort eller bankkort
Du får beskjed om at noen har gjort en kredittsjekk på deg uten at du vet hvorfor
Du får varsel om adresseendring
Du får informasjon om at du er innvilget en kredittramme du ikke har bedt om

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.