Det er stor enighet blant skoleledere og skoleeiere om at eksamen gir elevene mulighet til å vise sin kompetanse. Men det er uenighet om hvorvidt eksamen er egnet til å vise kompetanse i alle fag, eller bare i noen fag.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har en treårig rammeavtale for 2017-2019 med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsene er kjent som Utdanningsdirektoratets spørringer.
NIFU har gjennomført halvårlige spørreundersøkelser blant skoler og skoleeiere på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet siden 2009. Høstens undersøkelse er den syttende i rekken, og har fire målgrupper: grunnskoler, videregående skoler, kommuner og fylkeskommuner.
Stor uenighet om eksamen
Det har foreligget lite systematisert kunnskap om hvordan eksamen oppfattes og administreres. NIFU-rapporten «Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017» viser at det er stor enighet blant skoleledere og skoleeiere om at skriftlig og muntlig eksamen gir elevene mulighet til å vise sin kompetanse, men det er til dels stor uenighet i om eksamen er egnet til å vise kompetanse i alle fag, eller bare i noen fag. Særlig gjelder dette skriftlig eksamen.
Det er også stor uenighet om hvorvidt det er klart hvilken kompetanse elevene skal vise til eksamen.
– Halvparten av skolelederne og skoleeierne mener at det er helt klart, mens den andre halvparten svarer at det er noe uklart, forteller forsker ved NIFU Erica Waagene.
Ufordringer med innvandrere
Videre inkluderer høstens spørringer til Skole-Norge spørsmål om hvor omfattende utfordringene er med organisering av opplæring for nyankomne elever, samt hva slags tilbud nyankomne elever mottar og hva slags kompetanse som finnes på skolene. Mange skoleeiere har på grunn av flyktningsituasjonen det siste året fått flere elever i alderen 6-18 år som nylig har kommet til landet (asylsøkere og flyktninger). I tillegg mottar mange skoler nyankomne elever med annen innvandringsbakgrunn, for eksempel familiegjenforente eller barn av arbeidsinnvandrere.
Små kommuner opplever noe større utfordringer når det gjelder organisering av opplæring for nyankomne elever enn de større kommunene. De små kommunene svarer også sjeldnere at de organiserer særskilte opplæringstilbud eller oppretter nye innføringstilbud for nyankomne elever. Skole-Norge etterlyser flere tospråklige lærere, lærere med kompetanse i andrespråksdidaktikk og lærere med kompetanse innen tospråklig fagopplæring.
God kompetanse om mabbing
Et annet viktig funn er at skoleledere og skoleeiere mener at de ansatte i stor eller i svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse innen det å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, at de har kjennskap til regelverket knyttet til skolemiljø, og kompetanse innen arbeid mot mobbing.
Dette står i kontrast til utfordringene skissert av Djupedal-utvalget i 2015, der det ble påpekt at de ansatte hadde liten kompetanse og kunnskap på disse områdene.
I spørringen deltok 498 grunnskoler, 79 videregående skoler, 15 fylkeskommuner og 95 kommuner.
