Et nytt forskningsprosjekt i regi av Norconsult, Meteorologisk institutt, Statnett og Zephyr, skal bidra til mer presise beregninger av risiko for iskast fra vindturbiner. Målet er å gjøre det tryggere å være i og i nærheten av vindkraftparker på vinteren.
I perioder med lav temperatur og tåke eller regn i luften kan det dannes is på vindturbiner. Dette gjelder i alle vindkraftparker i kaldt klima. Selv om risikoen for skade er svært lav, kan isen falle ned eller slynges fra vindturbinen og potensielt treffe mennesker, dyr, kjøretøy eller bygg i nærheten. Sannsynligheten for at noen av disse skal bli truffet av iskast er veldig lav, men om det skjer kan det føre til alvorlige skader.
Prosjektet har fått 2,6 millioner kroner fra Forskningsrådet. Totalbudsjettet er 5,2 millioner for prosjektet som løper over tre år, og skal være ferdig sent i 2022.
Hensikten med prosjektet er å bedre metodikken for beregning av risiko knyttet til iskast, slik at usikkerheten i resultatene reduseres. Dette skal bidra til at alle som ønsker å benytte vindparkområdene til ulike formål skal sikres best mulig informasjon og beskyttelse knyttet til isingsforholdene i området. Prosjektet kombinerer erfaringen Norconsult avdeling Kjeller Vindteknikk har på ising på vindturbiner og risikoanalyser, med Meteorologisk institutt sin kompetanse på værprognoser, atmosfærisk ising og formidling. Resultatene fra prosjektet vi gå direkte til operatører og utbyggere av vindkraftanlegg, som skal kommunisere informasjon om isingsrisiko videre til brukerne av vindparkområdene.
– Ising på vindturbinblader er et velkjent problem i kaldt klima. Ising kan medføre driftsulemper og redusert kraftproduksjon. Is som faller av eller kastes fra rotorbladene kan også representere en fare for brukere av vindkraftområdet. Det gjelder både vindparkenes eget driftspersonale og andre som bruker vindparkområdene til for eksempel friluftsliv eller næringsutøvelse, sier prosjektleder Karl Ove Ingebrigtsen fra Norconsult.
Den samfunnsøkonomiske fordelen ved å forbedre metodikken for beregning av risiko knyttet til vindkast er betydelig. En mer presis risikovurdering gjør nemlig at man i større grad slipper å utføre sikringstiltak basert på et «føre-var-prinsipp», men heller kan iverksette tiltak der de er nødvendige. God dokumentasjon og kommunikasjon av kunnskap om iskast er også risikoreduserende og beskyttende tiltak som vil øke sikkerheten og trygghetsfølelsen hos både ansatte i vindparker og andre.
– I den videre utviklingen av vindkraft i Norge er det viktig at områdene som beslaglegges til vindkraftformål fortsetter å være tilgjengelige for befolkningen i størst mulig grad. Utvikling av en plattform for isingsprognoser er derfor viktig for at alle som trenger det, skal ha tilgang til den mest oppdaterte informasjonen om iskastrisikoen i vindparken, avslutter Ingebrigtsen.’
