En omfattende analyse av historiske data fra norske havområder viser høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen nær tett befolkede og industrialiserte områder. Konsentrasjoner av tungmetaller i norske fjorder er i gjennomsnitt to til fire ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore.
En gruppe norske og belgiske forskere har samlet og studert data på overflatesediment i sjøbunnen i norske farvann for å kartlegge forekomsten av miljøgifter. Blant annet fant forskerne konsentrasjoner av de farlige miljøgiftene PCB og PAH, samt metallene bly og kvikksølv.
Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen som består av for eksempel sand, leire eller grus. På 1970-tallet ble det tydelig at miljøgifter kan leve lenge i sjøbunnen og utgjøre en risiko for mennesker og dyreliv. Av denne grunn ble flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer igangsatt for å forhindre ytterligere forurensning av havområdene våre. Utslippene skulle ned med det formål om at konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.
– Resultatene av overvåkningskampanjer over tid viser at utslipp av visse prioriterte kjemikalier, er avviklet eller betydelig redusert, sier seniorforsker Anders Ruus i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Imidlertid er det slik at forurensede sedimenter fortsatt kan fungere som betydelige sekundære forurensningskilder. Spesielt gjelder dette langs kysten. Etter tiår med utslipp, finnes det store oppsamlinger av miljøgifter blant annet i sedimenter i sjøbunnen. Noen av disse forurensningslagrene kan trolig «vekkes til live» av klimaendringer, men også på grunn av fysiske forstyrrelser som sand- eller grusekstraksjoner og mudring.
– Dette betyr at sedimenter, spesielt langs kysten, har endret seg fra å være et «forurensningssluk» til å være en potensiell kilde til forurensning, sier Ruus.