– Oppdrettsnæringens livsstilsykdommer er en alvorlig fare for villaks og sjøørret, advarer Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
Fiskehelserapporten for 2022 viser nok en gang at det er store utfordringer med dyrevelferden i norsk oppdrettsnæring. NJFF er ikke overrasket. Disse utfordringene kommer i tillegg til at næringen ikke synes å få bukt med problemer som truer de ville fiskebestandene.
– Både vi, næringen og politikerne vet at oppdrettsnæringen er blant de største truslene for villaks og sjøørret, sier andre nestleder i NJFF Bjarte Erstad.
Rapporten slår fast at lakselus-smitten fra oppdrett er en betydelig trussel for villaks, sjøørret og sjørøye. Mengde lus per oppdrettslaks går ikke ned, til tross for at næringen selv i mange år har sagt at de jobber med tiltak.
Videre kommer det frem at dødeligheten i merdene øker. I fjor døde 16,1 prosent av laksen og 17,1 prosent av regnbueørreten etter at de var satt i merdene. Det er en økning fra både 2020 og 2021. Dermed gikk et rekordhøyt antall oppdrettslaks tapt i 2022.
NJFF mener dette er nok et symptom på at næringen ikke får kontroll, og utgjør en vedvarende fare for våre ville laksefisker.
– Det er dessverre samme historie år etter år, sier Erstad i NJFF. – Det har lenge vært velkjent at laks og regnbueørret både lider og dør i merdene. Mindre kjent er det kanskje at oppdrettsnæringen er storforbruker av rensefisk, og at praktisk talt alle disse lider samme skjebne, sier han.
Rensefisk er en fellesbetegnelse på små fisk som brukes til å spise lus av oppdrettslaksen i merdene. De vanligste rensefiskene er ulike arter leppefisk og rognkjeks. Det meste av leppefisken, omtrent 18 millioner individer, fanges langs kysten sør for Trondheim, mens rognkjeksen i stor grad oppdrettes. Selv om bruken ser ut til å avta, satte oppdrettsnæringen ut 36 millioner rensefisk i laksemerdene sine i fjor. I praksis dør all leppefisken i løpet av en produksjonssyklus.
Fagrådgiver i NJFF, Øyvind Fjeldseth, er kritisk til praksisen.
– Næringen tar ut en stor mengde av arter som er viktige for det strandnære økosystemet og settes i merder med et miljø de ikke er fysisk tilpasset. Leppefisken flyttes gjerne til anlegg andre steder enn de er fanget, og kan derigjennom bidra til spredning av sykdommer og parasitter, og eventuelt bidra til å påvirke lokale bestander genetisk. Det verste ved denne historien er i grunn at effekten rensefisk har mot lakselus er høyst diskutabel – selv 60 prosent av oppdretterne svarer at de ikke vet hvilken effekt leppefisk har for avlusing. Dette er simpelthen en praksis det ikke er verdt å fortsette med, sier Fjeldseth.
Veterinærinstituttet skriver i rapporten at rensefisk trolig ikke har forutsetningen til å verken tilpasse seg eller mestre laksens oppdrettsbetingelser.
NJFF har lenge krevd at særlig bruk av villfanget leppefisken må opphøre. Veterinærinstituttets rapport viser at man ikke lenger kan forsvare bruk av rensefisk generelt, og villfanget fisk spesielt.
– Det finnes ingen gode argumenter som forsvarer å sende 18 millioner ville leppefisk inn i et miljø som fører dem mot en pinefull død, sier Fjeldseth. – Det er rett og slett et virkemiddel som har utspilt sin rolle i lakselus-verktøykassa.
Bjarte Erstad påpeker at regjeringen ikke kan tillate videre vekst i en næring som påfører miljøet og de ville laksefiskene så mye skade som de gjør.
– NJFF krever at regjeringen tar et sterkere grep om rammebetingelsene for oppdrettsnæringen. All videre vekst i næringen, både nye anlegg og utvidelse av eksisterende, må skje med bruk av lukket teknologi. I tillegg må det skje en overgang til lukkede løsninger for alle eksisterende oppdrettsanlegg innen 2030, sier Erstad.
