Riksrevisjonens årlige revisjon: Sterk kritikk mot Statens vegvesen og Nav

Riksrevisjonen

Statens vegvesen kontrollerer ikke viktige sikkerhetsinstallasjoner på riksveiene godt nok. Nav har ikke tilstrekkelig kontroll på at tilskudd til arbeidsmarkedstiltak kommer de som trenger det, til gode. Det viser Riksrevisjonens årlige revisjon av staten.

– Det står bra til med statens regnskaper. Det er viktig for tilliten til myndighetene. Men for fjerde år på rad har vi funnet vesentlige feil i Forsvarets årsregnskap. Forsvaret må få bedre rutiner, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2019 og 230 årsregnskaper fra alle departementer og statlige virksomheter. Vi har også funnet mindre feil hos andre virksomheter enn Forsvaret, men de har blitt rettet opp underveis i revisjonen. Det er positivt.

I tillegg til å gå gjennom statens regnskaper har vi gjennomført ti undersøkelser der vi sjekker om statsforvaltningen følger opp det Stortinget har bestemt. I år retter vi sterk kritikk mot to virksomheter – Statens vegvesen og Nav.

Les også:  Årets Rosa sløyfe rives ut av Coop-butikkene

Statens vegvesen har ansvar for sikkerhet på norske riksveier. Riksrevisjonens undersøkelse viser at kontrollen av sikkerhetsinstallasjoner som skredsikring, rekkverk og drenering, ikke er god nok.

– Riksveiene i Norge krever ekstra oppfølging på grunn av krevende terreng og skiftende klima. Derfor er det ekstra viktig at de som har ansvaret, følger opp sikkerheten skikkelig. Det er skremmende at Statens vegvesen ikke inspiserer og følger opp sikkerhetsinstallasjonene slik de skal, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen viser at Statens vegvesen mangler interne retningslinjer for

  • hvem som har ansvar for å gjennomføre nødvendige inspeksjoner
  • hvordan inspeksjonene skal gjennomføres
  • hvordan inspeksjonene skal dokumenteres
Les også:  Årets Rosa sløyfe rives ut av Coop-butikkene

Tiltaksbedrifter skal hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne tilbake til arbeidslivet. I 2019 betalte Nav 2,8 milliarder kroner i tilskudd til slike bedrifter. Rundt 16 200 personer deltok hver måned på de to arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT).

– Arbeid er en svært viktig inngang til deltakelse i samfunnet. Derfor er det avgjørende at midlene Stortinget bevilger til arbeidsmarkedstiltak, kommer de menneskene som trenger det, til gode. Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sier Foss.

De fleste bedriftene som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser, går med overskudd og har over år opparbeidet mye egenkapital. Stadig flere av disse omorganiserer seg til konserner, og betydelige deler av tilskuddene havner i andre deler av bedriften enn de som gir arbeid til personer med nedsatt arbeidsevne.

Les også:  Årets Rosa sløyfe rives ut av Coop-butikkene

Vi har også gjort en undersøkelse der vi har kontrollert om statsforvaltningen følger Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av tjenester. Undersøkelsen viser at staten krever inn for høye gebyrer på flere tjenester som tinglysing av eiendom, registrering i løsøreregisteret og teoriprøven for førerkort.

– Gebyrer på offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene. At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, sier Foss.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.