REMA 1000 butikkene i Bodø og resten av landet vil redusere matsvinn ved å innføre tilleggsmerkingen på varer med best før-dato.
– Reduksjon av matsvinn er en viktig del av ansvarsarbeidet i REMA 1000, og noe mange av kundene våre er opptatt av. Vi har testet tilleggsmerkingen «ofte god etter» på egg og ser at det er noe kundene setter pris på. For å bidra ytterligere i kampen mot matsvinn innfører vi nå tilleggsmerkingen på alle egne varer med best før-dato, sier Kaia Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i REMA 1000.
I Norge kastes det ca. 355 000 tonn spiselig mat i året, hvor forbrukerne står for rundt 60 prosent av svinnet. Ifølge Matvett skyldes mye av dette usikkerhet rundt holdbarhet. Målet med innføringen av «ofte god etter» er derfor å skape bevissthet rundt at maten i mange tilfeller kan spises etter best før-datoen.
– Målet er at dette skal gjøre det enklere for kundene å redusere matsvinn i eget hjem. Varer med best før-dato er i de fleste tilfeller helt trygge å spise etter datoen er passert og vi håper tilleggsmerkingen vil inspirere kundene til å bruke sansene før de vurderer om varen bør kastes, sier Martina Rabsch, kvalitetsdirektør i REMA 1000.
Merkingen vil innføres på produkter som blant annet hermetikk, egg, meieri og tørrvarer. Unntaket er barne- og dyremat der forbruker er spesielt opptatt av kvalitet og trygghet. Tilleggsmerkingen vil innføres etter hvert som eksisterende varer selges ut.
Vil brukes på varer som er holdbare etter passert dato
«Best før» benyttes på matvarer der det ikke er helsefare forbundet med å spise varen etter dato er passert. Smak og kvalitet kan forringes, men i de fleste tilfeller vil varen ha god kvalitet lenge etter datoen er passert. Matvett viser eksempelvis til at egg kan være holdbare flere måneder etter dato dersom varen oppbevares riktig
REMA 1000 vil innføre bransjestandarden som store deler av matbransjen er blitt enige om å benytte. Ifølge Matvett, som er matbransjens eget selskap for å forebygge og redusere matsvinn, er erfaringen at forbrukerne ser på tilleggsmerking som nyttig.
– Undersøkelser viser at forbrukerne ser på supplerende holdbarhetsmerking som et positivt tiltak for å skape økt trygghet om at «best før»-merket mat ofte holder god kvalitet etter utløpsdato, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.
– Dette er et viktig tiltak for å bidra til å redusere matsvinnet hjemme i husholdningene, ved å bevisstgjøre oss på at vi må bruke sansene våre før vi kaster mat som kan være helt trygg og fin å spise, fortsetter hun.
Vil redusere svinnet med 50 prosent i god tid før 2030
REMA 1000 signerte i 2017 bransjeavtalen om reduksjonen av matsvinn, og har satt seg som mål å redusere andel mat som kastes i egen verdikjede med 50 prosent i god tid før 2030.
Blant tiltakene som har god effekt er nedprising av varer, samarbeid med holdbarhetsindikatoren Keep-it og donasjon av matvarer til Matsentralen og andre veldedige organisasjoner. Les mer om REMA 1000 sine tiltak for å redusere matsvinn.
Fakta om holdbarhetsmerking
«Best før» brukes normalt som et kvalitetsbevis på at produktet holder samme konsistens, smak og farge innenfor oppgitt dato, men produktet er ofte fullt spiselige når datoen er passert. Denne merkingen brukes ofte på langtidsholdbare produkter som tørrvarer, hermetikk og meieriprodukter.
«Siste forbruksdag» brukes normalt på produkter som raskere blir dårlig og kan være helseskadelig ved inntak, som fersk fisk, kylling og kjøtt.