Resultater fra årets generalforsamlinger viser rekordhøy utdeling av utbytter. Hvor forsvarlig er det å dele ut utbytte i år? – Næringslivet opplever nå ekstraordinær økning i kostnader som følge av usikre tider med krig i Europa, stigende renter og økte skattekostnader. Utbetaling av utbytte skal til enhver tid vurderes ut fra fremtidig betalingsevne og risiko. Det følger av aksjeloven, og overtredelse kan straffefølges, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Generalforsamlinger skal godkjenne årsregnskapet og vedta ordinert utbytte senest 30. juni. Det er aksjeloven som regulerer utdeling av utbytte. Den slår fast at virksomheten «til enhver til» skal «ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.»
– Når styret skal vurdere utdeling av utbytte holder det ikke å konstatere at selskapet har nok egenkapital og likviditet. Styret må også vurdere virksomhetens likviditetsbehov sett opp mot selskapets fremtidsplaner og eventuell risiko. Dette må også styret ta høyde for når det foreslår hvor stort utbytte som er forsvarlig, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
– Overtredelse av aksjeloven kan medføre erstatnings- og straffansvar for selskapets ledelse og aksjeeiere. Styret bør i alle tilfeller sørge for å ta inn i styreprotokollen en grundig redegjørelse for hvilke vurderinger de har gjort i forbindelse med størrelsen på utbyttet. Eventuelt også hvorfor de mener det ikke er forsvarlig å foreslå utbytte, forteller Regnskap Norge-direktøren.
– Usikre tider blant annet med stigende renter og økte skattekostnader gjør det nødvendig for bedriftene å sette av en større buffer, sier Aale-Hansen: – Det er vanskelig å spå fremtiden, men desto større usikkerhet, jo mer forutseende bør styret være i sine vurderinger.
Enkelte kompensasjonsordninger har inneholdt utbytteforbud som gjelder frem i tid, blant annet den siste og fjerde kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall grunnet koronautbruddet.
– Har selskapet mottatt kompensasjon for stort omsetningsfall i perioden november 2021 til februar 2022, så gjelder utbytteforbudet til og med 31. desember 2023. Forbudet gjelder både vedtak om eller utbetaling av utbytte i denne perioden. Også andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag, som konsernbidrag, omfattes av forbudet. Dersom det foretas disposisjoner i strid med dette, må tilskuddet tilbakebetales, forteller Aale-Hansen.
Også strømstøtteordningen for næringslivet inneholdt et slikt utbytteforbud, som gjelder ut 2023.
Et vedtak om å dele ut utbytte kan på nærmere vilkår omgjøres før utbetaling.
– Styrets vurderinger er løpende. Dersom det i tiden mellom beslutning og dato for utdeling av utbytte dukker opp momenter som gjør at det ikke lenger er forsvarlig å dele ut utbytte, kan styret foreslå å gjøre om beslutningen, sier Regnskap Norge-sjefen: – Omgjøring av vedtak om utbytte kan bli aktuelt for selskaper som etter generalforsamlingen kommer i betalingsvanskeligheter, eller som opplever økt risiko og usikkerhet. Krigen i Ukraina har eksempelvis medført usikkerhet som for enkelte virksomheter tilsier forsiktighet knyttet til utdeling av utbytte.
En omgjøringsbeslutning krever antakelig samtykke fra samtlige utbytteberettigede.
Merk imidlertid at foretak som har mottatt støtte gjennom kompensasjonsordninger med utbytteforbud, ikke kan «reparere” tilbakebetalingsplikten ved etterfølgende omgjøringsvedtak. Tilbakebetalingsplikten blir stående selv om vedtaket som utløste dette senere blir omgjort.
Regnskap Norges 3 tips til utdeling av utbytte:
Det er styret som vurderer om det skal deles ut utbytte og som bestemmer størrelsen på utbyttet. Regnskap Norge anbefaler styret følgende før beslutningen tas:
- Vurder selskapets likviditetsbehov i tiden som kommer og foreta en risikovurdering.
- Vurder utdeling av utbytte ut fra analyse av likviditetsbehov og risikovurdering.
- Redegjør grundig for styrets beslutning og vurderinger i styreprotokollen.
