Det norske selskapet FREYR AS planlegger å bygge battericellefabrikk og vindkraftpark i kommunene Rana og Nesna i Nordland.
Selskapet møtte i går politiske gruppeledere, formannskapet og ordførerkandidater i Nesna kommune for spesielt å diskutere vindkraftparken og den lokale verdiskapningen den vil skape.
Planene FREYR legger frem inneholder en 32 GWt litium-ion battericelle-fabrikk i Rana i kombinasjon med en 600 megawatt vindkraftpark på Sjonfjellet i Nesna og Rana kommuner i Nordland. Battericellene vil inngå i batterier som brukes i elektriske biler, maritim sektor, annen transport, energilagring og industri.
Det er internasjonal enighet om at rask avkarbonisering av kraftproduksjon og transport er nødvending for å løse klimautfordringene. Elektrifisering er etablert som løsningen for transportsektoren og kan også spille en betydelig rolle i kraftsektoren. Da er batterier nødvending. Dette gir et behov for betydelig høyere produksjon av battericeller basert på grønn energi på kort sikt. Norge har muligheten til å bli sentral i oppbygningen av ny produksjonskapasitet. Vi har betydelig vannkraftproduksjon og mulighet til å raskt bygge ut vind, en kostnadseffektiv og fornybar kraftressurs. Denne grønne energien er avgjørende for å produsere rene battericeller.
Batterier fra en fabrikk av den størrelsen det legges opp til i Mo kan med lokal ren kraft redusere CO2 utslippet med 4 millioner tonn årlig eller mer sammenlignet med batterier produsert i Kina eller i Tyskland basert på systemkraft i de respektive land.
– Rask avkarbonisering av transportsektoren for å bidra til å løse de globale klimautfordringene er nødvendig for Norge og verden. Norge er et av de land som bidrar mest til CO2 utslipp per innbygger og vi drar nytte av det i vår daglige velferd. Hver fjerde krone i vårt statsbudsjett kommer fra oljeinntektene. Norge har derfor et spesielt ansvar for å bidra til avkarboniseringen og det globale miljøet. Nå har vi muligheten og Nesna og Rana kan spille en sentral rolle i dette, sier Torstein Dale Sjøtveit, styreleder i FREYR.
På Sjonfjellet i Nesna kan det produseres om lag 2,5 TWt med 106 moderne vindturbiner. Dialog med lokale parter vil avgjøre hvor mange det kan bli. Antall turbiner er etter flere, konstruktive lokale dialoger allerede nedjustert i planene for å redusere fotavtrykket. Disse dialogene vil fortsette for å finne helhetlige og gode kompromissløsninger.
Batterifabrikken vil trenge 2,5-3,0 TWh og dette samsvarer dermed om lag med det en vindpark på Sjonfjellet kan produsere på årlig basis. For å balansere vindkraften må FREYR også kjøpe kraft til battericellefabrikken fra vannkraftaktørene.
FREYR AS ønsker å planlegge utviklingen av vindparken i nært samarbeid med lokale parter, inkludert Rena og Nesna kommuner, reinæringa og andre brukere av fjellet. Hvis FREYR og lokale parter får realisert en vindpark med kraftproduksjon tilsvarende batterifabrikkens behov, øker sannsynligheten betraktelig for at batterifabrikken blir noe av.
– Dersom vi får utvikle en vindpark på Sjonfjellet vil batterifabrikken være sikret kraft til svært konkurransedyktige priser og vi vil ha sikret egne opprinnelsesgarantier fra Sjonfjellet for de neste 25 årene. Må vi derimot kjøpe hele kraftmengden og opprinnelsesgarantier fra andre steder vil dette øke kostnadene med minst 8 øre per KWt, potensielt langt mer. Dette tilsvarer rundt 30 prosent økning i kraftkostnaden for batterifabrikken. Dette vil åpenbart svekke konkurransekraften til batterifabrikken, og dermed attraktiviteten av denne hos investorer og partnere.
– Opprinnelsesgarantier har de senere årene blitt stadig dyrere drevet av betydelig etterspørsel fra Europa, og tilgjengeligheten av og prisen på disse i fremtiden er et åpent spørsmål. For investorene i batterifabrikken vil lange kontrakter med attraktiv og grønn energi sees på som egenkapital i selskapet, noe vi vurderer å være av stor betydning for å få tak i kapitalen vi trenger til å realisere batterifabrikken, sier Torstein Dale Sjøtveit.
For Helgeland vil en vindpark bidra med over 180 millioner kroner per år gjennom eiendomsskatt, vedlikehold og drift av vindparken, balansering av kraft, leie til grunneiere og annet.
I tillegg vil utbyggingsfasen kunne medføre opp mot én milliard kroner for lokale og regionale leveranser innen bygg, anlegg, logistikk og elektro. Dette inkluderer kontrakter på ilandføring og transport av møllene.
– FREYR vil arbeide for at lokale og regionale aktører får så stor deltakelse som mulig. Vi planlegger å starte et leverandørprogram mot slutten av året som skal bidra til dette, sier Sjøtveit.
Ved utbygging av vindkraft i Rana og Nesna har FREYR foreslått at selskapet blant annet kan forplikte seg til
- Kostnadsdekning for regulerings og planarbeid for vindpark og tilliggende aktiviteter
- Avbøtende tiltak for reindrift, turisme, friluftsliv, beitelag, og andre. Freyr vil drøfte ulike tiltak med alle parter.
- Økonomisk kompensasjon for reinnæringa for merarbeid og tap i forbindelse med både bygging og drift
- Etablering av et senter for underleverandører og informasjon med 2 faste ansatte i Nesna som kan åpnes sent i 2019
- Drifts og vedlikeholds senter for vindparken i Nesna som gir minimum 12 faste arbeidsplasser i 25 år
- Initial økonomisk støtte på 500 000 kroner til etablering av et omstillingsprosjekt for Nesna i samarbeid med RU og Fylkeskommunen, midlene kan gjøres tilgjengelig umiddelbart.
- FREYR kan forplikte seg på eiendomsskatt eller tilsvarende til Nesna kommune på kroner 10-15 millioner per år i driftsfasen, og vi vil også vurdere å starte en delbetaling også under byggeperioden.
- Etablering eller utbedring av fiberkabler, servicebygg, veier og ladestasjoner for publikum.
- Detaljerte avtaler rundt håndtering av miljø, utforming av veier, oppstillingsplasser I parken, overskuddsmasse og annet
- Det arbeides også med en ressursskatt (offentlig utvalg) som dersom den vedtas kan tilføre kommunen ytterligere inntekter
– Vi har blitt tatt godt imot av partiene og gruppeledere og hatt krevende, men konstruktive drøftinger. Nå ser vi fram til videre faktabasert dialog med alle lokale parter. Dette er en kjempemulighet for Rana og Nesna, et nytt, norsk bærekraftig industrieventyr kan begynne veldig raskt i Helgelandsregionene hvis vi finner helhetlige løsninger, balanserte kompromisser og tar gode valg sammen, avslutter Sjøtveit.
