Halvparten av foreldrene som dømmes for mishandling av egne barn har fått kortere fengselsstraff på grunn av somling fra politiet og domstolene. Stine Sofies Stiftelse ber politiet prioritere bedre.
Tallene kommer fra NRK, som har gransket 187 dommer fra lagmannsretten de siste seks årene, der foreldre har mishandlet egne barn. Hovedgrunnen til den store andelen saker med strafferabatt er lang saksbehandlingstid hos politiet og domstolene.
– Dette er alvorlige konsekvenser av for lite ressurser til politi, påtalemyndigheter og domstol. Det gjør også ventetiden lang for de barna som er utsatt for vold av sine nærmeste, sier Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.
Politiet gjør ikke jobben sin
Leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Ole Sæverud, forklarer den lange behandlingstiden økning i antall saker, og begrensede ressurser på grunn av politireformen og nedleggelse av lensmannskontorer. Austegard kaller det mangel på evne til å prioritere det viktigste.
– Vold og overgrep mot barn er et angrep på de mest sårbare i samfunnet. Riksadvokaten har bedt politidistriktene prioritere denne type saker. Tar ikke ledelsen i politidistriktene dette på alvor, så gjør de ikke jobben sin.
Merk at man kan kreve erstatning etter vold, kalt voldsoffererstatning.
Straffeskjerpelser med rabatt
I 2015 ble strafferammen for mishandling i nære relasjoner hevet fra 6 til 15 års fengsel for de grove tilfellene, og fra 4 til 6 års fengsel for de simple tilfellene. Austegard kaller gjentakende tilfeller av strafferabatt for et problem.
– Hevingen av strafferammen er et tydelig uttrykk for hvor straffverdig samfunnet anser slike handlinger for å være, og når det er gitt strafferabatt i halvparten av de undersøkte dommene, er det et stort problem.
Til NRK uttaler bistandsadvokat Thea Totland, at det hele er et paradoks. Hun får støtte fra Stine Sofies Stiftelse.
– Kombinasjonen av straffeskjerpelser og strafferabatt i saker der barn er mishandlet av foreldre sender tvetydige signaler. Skjerpelsen for vold i nære relasjoner mister kraft når det samtidig gis strafferabatt, sier Austegard.
Økonomisk oppreisning til barna
Nå spør stiftelsen hvordan de voldsutsatte barna kompenseres for myndighetens langvarige saksbehandling.
– Det retter ikke opp det grusomme de har opplevd, men der den domfelte får strafferabatt, bør i det minste ofrene gis en økonomisk oppreisning på statens regning. Det kan gjøres via kontoret for voldsoffererstatning, forklarer Austegard.