I storfilmen «First Man» får vi bli med på Neil Armstrongs ti år med forberedelser før han ble førstemann på månen i 1969. Nå skal amerikanerne tilbake. Og Norge må bli med, mener forsker. CIRiS og NTNU Samfunnsforskning ønsker å ta en betydelig rolle når mennesker lander på månen neste gang.
Historien om Armstrongs og det amerikanske romprogrammets ti år med forberedelser blir nå fortalt i storfilmen «First Man». Klimakset, når Neil Armstrong i Ryan Goslings skikkelse spaserer rundt på månen, vies mye plass mot slutten av filmen. I to og en halv time ruslet han og Buzz Aldrin på månen, 20. juli 1969.
I de tre årene som fulgte var ytterligere ti personer på månen. Siden har ingen vært der, men nå planlegger et bredt internasjonalt nettverk, med USA i spissen, nye måneferder.
Lang tradisjon som utforskere
I en fersk utgave av podkasten «Forskerpodden» sier forskningssjef Ann-Iren Kittang Jost på CIRiS – Senter for tverrfaglig forskning i rommet – at også Norge må bidra.
– Vi må absolutt være med. Det er det mange gode argumenter for. Vi har en lang tradisjon som utforskere. Og vi har mange arbeidsplasser innenfor høyteknologisk industri. Vi har dessuten råd til det, sier Kittang Jost i «Forskerpodden».
Dyrker planter under redusert graviditet
Ikke bare bør Norge være med, NTNU Samfunnsforskning og CIRiS bør også ta en betydelig rolle, mener forskningssjefen.
CIRiS arbeider blant annet med forskning på den internasjonale romstasjonen (ISS) og dyrking av planter både der og i lukkede omgivelser på jorda.
– I 12 år har vi jobbet med å dyrke planter på ISS. Vi kan derfor mye om hvordan vi skal dyrke planter under redusert graviditet og under høy stråling, sier Ann-Iren Kittang Jost.
Hvordan en fremtidig måneferd kan benytte denne kunnskapen, kan du finne ut ved å høre siste episode av «Forskerpodden». Og når skal vi egentlig til Mars?
