Hvordan kan kommuner, arkitekter og planleggere legge til rette for gode nabolag for flere aldersgrupper? En rapport fra SINTEF viser at kunnskap om de ulike brukergruppene og samlokalisering av tilbud er suksessfaktorer.
God stedsutvikling må være både aldersvennlig, demensvennlig, barnevennlig og helsefremmende.
– Personer med demens har for eksempel et stort behov for beskyttelse, trygghet og forutsigbarhet. Men det har heldigvis blitt større bevissthet rundt at de også må kunne delta i ulike organiserte aktiviteter for å ha et meningsfylt liv. Skal man kunne bli boende hjemme lengre, betyr det et større fokus på utvikling av gode lokalmiljø, sier seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.
Rapporten gir verdifulle innspill til kommuner, planleggere og arkitekter som skal drive by- og stedsutvikling. Den beskriver prinsipper og viser vellykkede eksempler på inkluderende tiltak i ulike områder og med ulike brukerperspektiver, noe som betyr by- og stedsutvikling som ivaretar flere.
Flere tilbud på samme sted
Forfatterne bak rapporten argumenterer for at kommuner og planleggere må utvide fokuset for inkludering. Fra å kun tenke på universell utforming av bygninger, må fokus rettes mot kvaliteter ved hele nærområder, med nærhet mellom boliger og ulike møteplasser som inkluderer og inviterer flere.
– Et aldersvennlig samfunn handler blant annet om at områder planlegges på en måte som bidrar til å blande aldersgrupper. Hvordan kan fellesfunksjoner i sykehjem legges sentralt og inkludere tilbud også til andre aldersgrupper? Lokalisering og utforming av både sykehjem, dagtilbud, barnehager og bibliotek er alle viktige brikker i en planlagt lokalutvikling. Vi må bli flinkere til å tenke på tvers av grupper og sektorer, sier Høyland.
Rapporten er initiert av SINTEF Byggforsk og finansiert av BUFDIR. Den beskriver kunnskapsstatus på aldersvennlig, demensvennlig, barnevennlig og helsefremmende stedsutvikling. Den viser også konkrete eksempler på prosjekter der man har forsøkt å finne løsninger på tvers av grupper.