Statens pensjonsfond utland, også kalt «oljefondet» gikk tungt inn i Uber da selskapet ble børsnotert i mai. Ca en tredel av investeringen er allerede tapt.
Ledelsen for pensjonsfondet vil ikke ut med hvor mye de har investert, eller om de har gjort seg etiske vurderinger rundt Ubers lovbrudd i Norge, underskuddsdrift og forretningsmodell.”Etikkrådet” har ikke vurdert saken.
Det er i pensjonsfondets kvartalsrapport for andre kvartal i år, det går fram at de har investert i selskapet Uber Thechnologies” da det gikk på børs i mai.
Det står at fondet gikk inn i 68 selskaper som ble lansert på børs dette kvartalet, og der Uber Thecnologies Inc. var det man investerte mest i. Hvor mye nekter altså fondet å opplyse.
Kursen ved kjøpstidspunktet var satt til 45 dollar pr aksje. Når dette skrives, er den nede i ca 30 dollar, som vil si at en tredel av investeringen er tapt.
Før børsnoteringen var det mange analytikere som advarte, med bakgrunn i enorme underskudd i Ubers drift, og dårlige utsikter til noen gang å tjene penger. TAXI har tidligere skrevet om flere av disse. Analytikere som har omtalt selskapet etter den dramatiske kursnedgangen til i høst, gir Uber svært små muligheter til å gjenvinne verdi.
TAXI spurte fondet hvilke vurderinger som ligger til grunn for denne investeringen, når man kjenner til Ubers enorme underskudd, deres historikk med lovbrudd og skatteunndragelser i Norge og resten av Norden, og deres forretningsmodell som gir sjåførene svært dårlige vilkår.
Vi viste også til Ubers mange kontroverser i andre land, for eksempel programvaren Greyball, som hadde til hensikt å forlede kontrollører i skatt og politi, etterforskningen av korrupsjon i fem asiatiske land, og lovendringer og dommer som underkjenner forretningsmodellen med ”selvstendige” sjåfører.
Kommunikasjonssjef Thomas Sevang bekreftet at Uber var selskapet der fondet gikk tyngst inn i andre kvartal, men har ingen svar på vurderingene bak – verken etisk eller økonomisk.
”Fondet eier andeler i mer enn 9 000 børsnoterte selskaper i mer enn 70 land. Fondet deltar følgelig i børsnoteringer hvert eneste kvartal. I andre kvartal deltok fondet i 68 børsnoteringer. Fondets største deltakelse var i Uber”, skriver Sevang i en e-post.
– Listen over hvilke selskaper fondet eier i og hvor mye, offentliggjøres årlig. Men av hensyn til markedssensitivitet, oppgir vi ikke løpende hvilke eierandeler fondet har i ulike selskaper eller vurderinger av enkeltselskaper.
Finansdepartementet har opprettet et etikkråd som skal passe på at ”oljefondets” investeringer ikke er i strid med de etiske retningslinjene som er vedtatt for fondet. De gir anbefalinger om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank, men gir ingen forhåndsvurderinger av selskap.
På spørsmål om Uber-aksjen svarer sekretariatsleder Eli Lund i Etikkrådet:
”Av retningslinjene framgår at selskaper kan utelukkes for eksempel hvis det er en uakseptabel risiko for at de medvirker til eller ansvarlige for grove eller systematiske menneskerettighetsbrudd eller grov korrupsjon. Terskelen for utelukkelse er altså høy”.
”Til spørsmålene du har stilt til Norges Bank under, vil jeg likevel si at mange av de temaene du reiser, faller utenfor Etikkrådets mandat. Rådet gjør for eksempel ikke økonomiske vurderinger”.
Finansdepartementet sa i mars 2018 at oljefondet ikke bør få lov til å investere i selskaper som Uber og Airbnb. Begrunnelsen var at de ikke var børsnotert, og at ” Vi er redd for fondets rykte. Åpenhet er en veldig viktig del av fondets legitimitet og troverdighet. Mest sannsynlig vil mangelen på informasjon i slike investeringer bli problematisk”, sa finansminister Siv Jensen til Reuters.
Investeringsdirektør Øyvind Schanke sa at Norge ”risikerer å gå glipp av verdifulle investeringer dersom fondet ikke får lov til å investere i unoterte selskaper. Dette gjelder selskaper som for eksempel Uber og Airbnb”.
Etter at selskapene er på børs, er det altså fritt fram. Også for åpenbare tapsaksjer og uansett fondets rykte.
AH. Fra TAXI nr 6 2019
