Stadig flere kjenner til Norges klimamål. Klimasakens økte oppmerksomhet det siste året har imidlertid ikke gitt nordmannen styrket tro på at målene blir nådd.
Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med 80–95 prosent i forhold til 1990-nivået. For tredje år på rad har Kantar i forbindelse med Enovakonferansen spurt nordmenn om de er enig i disse nasjonale klimamålsetningene, og om de tror målene blir nådd.
Kjennskapen til Stortingets klimamål har økt betraktelig bare det siste året (opp fra 67 til 79 prosent). Oppslutningen om målene er høy, og i år som i fjor er over 80 prosent helt eller delvis enige i at Norge bør ha disse målsetningene. Støtten til klimamålene avtar imidlertid med alderen etter passerte 60 år.
Et voksende flertall (opp fra 58 til 63 prosent) tror ikke på full måloppnåelse, men mener utslippene vil være lavere i 2050 enn i dag. Fortsatt tror bare rundt en firedel (24 prosent) på at klimamålene blir nådd. De største optimistene, som altså mener vi vil klare å nå målene, finner vi i alderssegmentet 25–30 år.
Spørreundersøkelsen viser også høy oppslutning om ulike tiltak for å nå målene. Befolkningen har fortsatt størst tro på en sterk satsing på teknologiutvikling og gjenbruk av ressurser. Hhv. 82 og 81 prosent mener dette må til for å nå klimamålene. Et flertall mener at det er nødvendig å produsere betydelig mer fornybar energi, men oppslutningen om dette har falt fra 79 til 73 prosent bare siden i fjor.
Når det gjelder klimatiltak på hjemmebane oppgir mer enn 8 av 10 at de er villig til å velge varer og tjenester med lavt klimaavtrykk, redusere sitt personlige forbruk, gjøre noe med energibruken hjemme og å gå eller sykle mer. 6 av 10 er også villig til å spise mindre kjøtt. Viljen til å bidra gjennom personlige valg er høyest hos de yngre målgruppene.
– Vi har aldri sett et så stort klimaengasjement som nå. I Enova jobber vi dessuten tett med spydspissene i næringslivet, og der har vi gleden av å se stadig flere gode eksempler på teknologiutvikling som bringer oss mot lavutslippssamfunnet, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Han er imidlertid ikke overrasket over at majoriteten i spørreundersøkelsen ikke tror Norge vil klare å kutte nok utslipp til å bli et lavutslippssamfunn i tide:
– De kjenner muligens på at vi som samfunn nå har ett år mindre på oss til å nå målene, samtidig som de kanskje opplever at økt oppmerksomhet og engasjement ikke har gitt mer handling. Men disse initiativene finnes! forsikrer Nakstad. – Det pågår mye godt og langsiktig arbeid som vi kanskje ikke ser resultatet av på utslippskurvene de nærmeste årene, men som vil ha stor effekt på sikt.
Norges klimamål for 2050 har en viktig portpassering allerede i 2030, hvor utslippene skal være redusert med 40 prosent. Enova-sjefen advarer mot å se seg blind på 2030-målet i klimaarbeidet i tiåret vi har foran oss:
– Det haster å kutte utslipp, men hastverk er ikke et argument for lettvinte løsninger. Parallelt som Norge må jobbe for utslippskutt på kort sikt må dette tiåret brukes på å sette oss selv i stand til å ta de virkelig utfordrende – men like nødvendige – utslippskuttene som venter oss etter 2030, sier Nakstad.
Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at de tiltakene som raske klimakutt nå, er de riktige på lang sikt, påpeker Enova-sjefen:
– Riktig bruk av hastverk er å sette pengene på de rene nullutslippsløsningene nå. Norge må støtte opp om teknologiutviklingen som allerede skjer og holde dette trykket oppe. Slik skal vi klare å nå målet om et livskraftig lavutslippssamfunn innen 2050.
