Nytt liv i det gamle gruvesamfunnet Sulitjelma

widerøe

Omgitt av majestetiske fjell, isbreer og et av Norges største uberørte fjellandskap, ligger det gamle gruvesamfunnet Sulitjelma. I det som en gang var landets nest største industriarbeidsplass, er det nå fornyet optimisme og storsatsning på reiseliv.

I den arktiske fjellheimen, cirka 90 km fra Bodø, ligger det ærverdige gruvesamfunnet Sulitjelma. Her skulle det egentlig ikke ha vært noe annet enn uberørt natur, høye fjell og isbreer. Tilfeldighetene ville ha det til at en same ved navn Mons Petter i 1858 fant en skinnende stein her, som han trodde var gull. Steinen viste seg å være malm, og det ble starten på et av Nord-Norges mest betydningsfulle industrieventyr.

I området, som fikk tilnavnet «Lapplands-helvetet», vokste på starten av 1900-tallet landets nest største industriarbeidsplass frem. Her eide gruveselskapet alt. Husene som gruvearbeiderne bodde i, maten de spiste, veien de gikk på – og svovelrøyken de pustet inn. Gruvebyen hadde til og med sin egen myntenhet, og den eneste matbutikken som var tillatt, var også eiet av verket. Klasseskillet var enormt, og nederst på rangstigen fant man de som stod for verdiskapningen: gruvearbeiderne. 

En by i byen 
Øverst i den ene dalsiden av Sulitjelma, elleve kilometer opp i fjellheimen fra sentrum, ligger den gamle gruvelandsbyen Jakobsbakken. Dette var et helt eget gruvesamfunn, med alt som hørte til et levende lokalsamfunn. Jakobsbakken var en egen gruveby, i gruvebyen Sulitjelma. Her var det butikk, skole og kulturliv. Det var også på denne plassen det ble utvunnet mest malm, helt frem til gruvedriften på Jakobsbakken ble lagt ned i 1968.

Det som er så spesielt med Jakobsbakken, er at bygningene ser helt like ut i dag som de gjorde på starten av 1900-tallet da husene ble satt opp. Dette er temmelig unikt, med tanke på at bygningsmassen fra gamle gruvesamfunn vanligvis ble sanert når gruvedriften opphørte. Riksantikvaren har også sørget for at det i områdeplanen for Jakobsbakken er vernebestemmelser som sier at byggene må bevares uendret også i fremtiden.

Les også:  Påfyll av Andøyfondet sikrer The Whale

Etter 104 års gruvedrift sa det i 1991 stopp i Sulitjelma. Da var kobberprisene så lave at det ikke var lønnsomt å fortsette driften. Siden den gang har samfunnet her gått fra å være en industrimetropol med over 3000 innbyggere til en bygd med kun 600 innbyggere og få arbeidsplasser.

Historisk skirenn
Nå er det derimot ny optimisme i Sulis. Det satses stort på reiseliv og naturbaserte opplevelser, og sentralt i den satsningen står paret Thor Åge Jensen og Mona Mosti. Med stort pågangsmot og stå-på-vilje har de sammen med en entusiastisk gjeng revolusjonert det historiske skirennet Kobberløpet, samtidig som de selv, gjennom selskapet Fjellfarer, satser på å bygge opp «Norges kuleste reiselivsdestinasjon» på Jakobsbakken.

Det første man ser når man svinger opp den siste kneika til Jakobsbakken, er den store steintippen og tårnhuset som ruver i terrenget. Det ligger der nærmest som et monument som vitner om det storslåtte som en gang befant seg her. Deretter åpner landskapet seg opp, og man får øye på de mektige Sulitjelmafjellene. I forkant av toppene ligger Sulitjelmabreen, som er landets tiende største isbre. Den svenske nasjonalelven Pite älv har sitt utspring fra denne isbreen. Bak breen kneiser toppene på rekke og rad: Sluskhatten, Vardetoppen, Stortoppen, Vacknachocka og sist, men ikke minst, Suliskongen med sine 1908 moh; Norges høyeste fjell nord for polarsirkelen.

Når man parkerer på parkeringsplassen på Jakobsbakken Mountain Resort, står man midt i den gamle gruvebyen. Husene, eller brakkene som er den korrekte betegnelsen, troner på hver sin side av veien, i prangende farger og med ulike navn: Kåfjord, Kapstø, Kabelvåg … Husene fikk navn etter plassene de ble flyttet fra helt på starten av 1900-tallet. Brakka som fikk navnet Kabelvåg, var for eksempel et hotell i Lofoten, som ble fraktet med båt og hest og kjerre til gruvebyen for å huse arbeidere som jobbet her.

Les også:  Skandale i Fauske kommune: – Falsk årsrapport fra barnevernet

Og her på Jakobsbakken startet Mona og Thor Åge sitt reiselivseventyr. 

– Vi har ambisjoner om å skape noe helt unikt her, forteller gründer Mona Mosti entusiastisk, – noe som ikke finnes noe annet sted i Skandinavia. 

Jakobsbakken er et perfekt utgangspunkt for å skape minneverdige opplevelser. I de autentiske omgivelsene, som mest kan minne om Røros eller Svalbard, har paret totalrenovert Messa, som tidligere var høyfjellsbibliotek og kontor for gruveledelsen her oppe.

– Høsten 2020 vil også det neste bygget stå klart. Det blir en fjellstue der det blir konferanserom og overnattingsplass for nærmere 30 personer, med dobbeltrom i førsteetasjen og sovesal i andre, forklarer Mosti.

Utvendig ser Messa helt lik ut som den gjorde da bygget ble satt opp som administrasjonsbygning for ledelsen i gruvesamfunnet. I dag er det lite som minner om at dette har vært brukt som kontor. Det eneste som står igjen fra det gamle bygget, er trappene og ovnene. Her er det innredet leiligheter, som hver inneholder tre soverom, bad, kjøkken med spiseplass for 12 personer og stue med nydelig utsikt mot Sulitjelmamassivet. I kjelleren er det badstue, treningsrom og smørerom for ski.

Norges langrennslandslag har hatt oppstartsamlingen sin her de siste to årene, og langrennslaget trives så godt på Jakobsbakken at de har planlagt samlinger her årlig frem til OL i Beijing i 2022. Sammen med vel 1200 skiløpere kommer også fleste av løperne på landslaget til Sulitjelma for å gå det tradisjonsrike Kobberløpet, der Mona er daglig leder og Thor Åge rennleder. En annen som ble observert på Bodø flyplass før årets løp, var den russiske langrennsstjernen Aleksandr Bolsjunov.

Da skilegenden Bjørn Dæhlie deltok på Kobberløpet i år, uttalte han til Avisa Nordland etter målgang at det var det flotteste skirennet han noen sinne hadde gått. Han hadde måttet klype seg i armen der han gikk innover fjellet. 

Les også:  Skandale i Fauske kommune: – Falsk årsrapport fra barnevernet

Fra Jakobsbakken kjøres det opp langrennsløyper som slynger seg mellom husene og totalt 30 kilometer innover fjellet. Og du kan faktisk gå de tre milene uten å tråkke i samme spor to ganger. Skiløypa går langs idylliske elver, med majestetisk utsikt, og er akkurat passe kupert. Under fjorårets Kobberløp beskrev Martin Johnsrud Sundby løypene i Sulisfjellet som ”verdenscup-standard og vel så det”.

Mona og Thor Åge har sett hvordan reiselivsnæringen i Nord-Norge har utviklet seg de siste årene, og satser hardt på å få ta del i den veksten. Målet er å bygge opp Jakobsbakken til en helårsdestinasjon. Men det naturgitte fortrinnet med snø fra november til juni gjør at vintersesongen er den de satser hardest på. I den hvite årstiden tilbyr vertskapet opplevelser som hundekjøring, langrenn, snøscootersafari, nordlysturer, yoga og toppturer. På sommer og høst er det blant annet fjellvandring, fisketurer og hundekjøring med vogn.

Jakobsbakken ligger ved inngangen til Junkerdal Nasjonalpark, som er et av de største uberørte villmarksområdene vi har i Norge. I fjellheimen her finner man over 400 fiskevann, to isbreer og en rik flora med mange sjeldne plantearter. I tillegg er det et rikt dyremangfold, og det er slett ikke sjelden at man kan oppleve rein som står og beiter rett utenfor brakkedøren på Jakobsbakken.

– Når gjester besøker oss på Jakobsbakken, ønsker vi at de er her minst et par dager. Da får de mulighet til å oppleve både sol, snøstorm, magiske solnedganger og nordlys som danser på himmelen, sier Mona.

I tillegg frister hun med lokale matopplevelser, med råvarer høstet, sanket og fanget innen en times omkrets fra den gamle gruvebyen.

Widerøe har direkteavganger til Bodø fra Bergen, Tromsø og flere andre byer. Med en kort mellomlanding eller tre er det gode forbindelser fra hele landet. 

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.