Ny undersøkelse: Stor fare for å havne utenfor arbeidslivet i Nordland

nav bodø

I den landsdekkende rapporten Jobbarometeret kommer det frem at mangel på erfaring er den største utfordringen til å få seg jobb i Nordland – like etter kommer mangel på nettverk og kontakter.

– Vi savner en sterkere arbeidsinkluderingspolitikk, sier Dag Atle Meinich-Bache, daglig leder i Fretex Jobb.

Rapporten, som er gjennomført av Respons Analyse for Fretex Jobb, viser at halvparten av alle i Nordland har vurdert å søke eller har søkt ny jobb det siste året, også de som ikke er yrkesaktive i dag. Kristin Markussen er en av teamlederne for Fretex Jobb i Bodø, som bistår jobbsøkere på vegne av NAV. Hun forteller at det har vært et økende behov for bistand det siste året, og flere nordlendinger har via Fretex sine tjenester fått arbeid eller startet utdanning.

– Mange har ufrivillig havnet utenfor arbeidslivet, har helsemessige utfordringer eller rett og slett mangler kunnskap om søknadsprosessen og opplever derfor veien som kronglete og vanskelig. Jobbkonsulenter i Fretex Jobb kartlegger bedrifter for å åpne dører for personer i tiltak. Ofte lyses det ikke ut stillinger, og å komme seg inn i arbeidsmarkedet krever ofte både nettverk og referanser, sier Markussen.

I tillegg til å avdekke at det er store utfordringer med å skaffe seg jobb uten erfaring og nettverk, viser rapporten at fire av ti nordlendinger har opplevd å bli arbeidsledige, og disse slet med både økonomi (40%) og selvtillit (10%). 

Les også:  A-krimsenteret i Nordland advarer om «førjulsrushet»

Selv om Solberg-regjeringen lover å fortsette kampen mot utenforskap, etterlyser Meinich-Bache konkrete tiltak på dette.

– I 2013 kritiserte Erna Solberg Jens Stoltenberg for at antallet utenfor arbeidslivet hadde økt under hans styre. Åtte år senere ser det dessverre ikke stort bedre ut, sier Meinich-Bache.

Så hva er løsningen?

– Arbeidsinkluderingsbedrifter som Fretex Jobb kan brukes mer. Vi har kompetanse, gode resultater og kapasitet. Vi jobber for bærekraftige ansettelser, som vil si at en jobbsøker ikke bare skal få en jobb, men at han eller hun også skal bli værende i den. Da er vi avhengig av å få en god match mellom det arbeidslivet etterspør og kandidatenes kompetanse og ønsker, og det er nettopp dette vi er gode på å få finne, sier Meinich-Bache.

Tallene i rapporten er nedslående for studenter. Mangel på erfaring, nettverk og kontakter er helt normalt når man nettopp er ferdige med studier. Når man i tillegg ser stillingsannonser med altfor høye krav mener Meinich-Bache at det bør gå ut et varsko.

Les også:  LESERINNLEGG: Behold inntaksgrensen i Nordland!

– Når vi ser disse resultatene mener jeg det bør være et tydelig varsko til politikerne. Vi må ta vare på de som faller utenfor, og gjøre enda mer for å inkludere de unge. Heldigvis sier rapporten at de unge under 39 år er mye mer åpne for å ta imot hjelp, så det bør være mulig å snu denne trenden, sier Meinich-Bache.

Tallene viser at tre av fem under 39 år i Nordland har fått hjelp i jobbjakten, mens kun én av fire mellom 40 og 63 år svarer det samme.

Manglende erfaring er imidlertid ikke det eneste problemet. Fire av ti i Nordland synes det er vanskelig å skrive jobbsøknad, og en tredjedel av disse synes stillingsannonsene stiller urealistiske krav som gjør det vanskelig å søke jobb.

– Vi ser at de fleste i nordmenn har vanskeligheter med å skryte av seg selv i en jobbsøknad. Her er det kvinner som topper statistikken (69 prosent) i forhold til menn (61 prosent).

Undersøkelsen viser videre at folk i Nordland er mer beskjedne enn den generelle befolkningen. 74 prosent svarer her at de synes det er vanskelig å skryte av seg selv i en søknad mot 72 prosent i den generelle befolkningen. Det er Troms og Finnmarkinger som er de mest ubeskjedne (59 prosent).

Les også:  Vil at Newton-rommene i Nordland skal videreføres

Ifølge rapporten er de fleste arbeidsgiverne positive til å ansette via arbeidsinkluderingsbedrifter. Samtidig svarer nesten én av tre arbeidsgivere i Nord-Norge at det først og fremst handler om å ta samfunnsansvar.

– Å kalle det for et samfunnsansvar er nok en konsekvens av sittende regjerings retoriske grep om å kalle ansettelsene for en dugnad. Disse jobbsøkerne representerer ressurser og verdiskapning, mer enn kun god samvittighet, sier Meinich-Bache.

 Han mener dette går igjen i retorikken om å ansette folk med hull i CV-en – man fokuserer på hva de mangler, og ikke hva de har​, eller hvordan de kan få seg jobb eller erfaring. 

– Begge disse elementene i regjeringens inkluderingsretorikk gjenspeiles i Jobbarometerets overveldende andel som synes det er vanskelig å skryte av seg selv, vanskelig å skrive jobbsøknad og synes utlysninger krever for mye, sier han og avslutter: 

– Selv om jobbsøkerne fra en arbeidsinkluderingsbedrift trenger litt bistand i en periode, har de mange ressurser som arbeidslivet trenger.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.