Ledende dyrevernorganisasjoner er enige om at turbokyllinger, som Ross 308, har verre dyrevelferd enn sakterevoksende kyllinger. En ny studie som ble utarbeidet ved hjelp av norske forskere kommer nå med samme konklusjon.
Debatten om hurtigvoksende kyllinger har i det siste begynt å ta seg opp. Nå kommer det mer fakta på banen i form av en ny studie, som peker på dårlig velferd for den såkalte turbokyllingen av rasen Ross 308.
I den nylige offentliggjorte studien i det anerkjente akademiske tidsskriftet Nature, ble det konkludert med at sakterevoksende kyllinger var sunnere, i mer aktivitet og hadde en atferd med tegn på bedre dyrevelferd enn turbokyllingen.
Studien “Slow-growing broilers are healthier and express more behavioural indicators of positive welfare” ble utført av Universitet i Bristol i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og sammenligner to sakterevoksende og en hurtigvoksende kyllingrase.
– Det kommer ikke som noen nyhet for oss. God dyrevelferd og turbokyllingen kommer aldri til å gå hånd i hånd, og det er vitenskapen og forbrukere enige om. Det finnes få forbrukere som ser en video fra et fjøs fylt med utslitte turbokyllinger og tenker dette er akseptabel dyrevelferd, sier Niklas Fjeldberg, Kampanjeleder i Anima.
Turbokyllingen står for over 75% av alle kyllinger som blir avlet i Norge, og i en norsk studie fra fjoråret ble det bevist at mer enn 9 av 10 turbokyllinger ikke kan gå normalt. Dette, samt organsvikt, bein- og pusteproblemer er noen av de problemene som dyrene får pga den raske veksten.
I den internasjonale nye minimumsstandarden for kyllingvelferd, European Chicken Commitment (ECC), står byttet til en sakterevoksende kylling med mer plass som en sentral del. Mer enn 50 ledende dyrevernorganisasjoner står bak ECC, og standarden har blitt implementert av en lang rekke betydningsfulle bedrifter, herunder Rema 1000 og Joe & The Juice i Norge, og 7-eleven, Circle K og Scandic Hotels i Danmark.
