Ny rapport: Samvirker kan løse store samfunnsproblemer

norsk landbruksamvirke

– Samvirke er egentlig bare en måte å organisere et selskap på, men modellen har en rekke egenskaper som gjør den godt egnet til å svare på framtidens samfunnsbehov, sier rapportforfatter Hilde Nagell i Tankesmien Agenda.

Verden står overfor mange utfordringer med sosial ulikhet, klimaendringer og befolkningsvekst. FNs klimapanelets siste rapport viser at vi har dårligere tid enn først antatt.

I rapporten skriver klimapanelet at om vi skal klare å nå målene i Paris-avtalen må vi gjøre store endringer i måten vi utvikler samfunnet på.

Samvirkemodellen har løst problemer før
Tankesmien Agenda har skrevet en rapport om på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke. Agenda mener samvirkemodellen kan svare på mange av problemene vi står overfor.

– Fordi eierskapet er langsiktig, vil investeringene som gjøres ikke bare vurderes ut fra hva som er lønnsomt i dag, men også hva som vil være lønnsomme investeringer for fremtidige generasjoner, sier rapportforfatter Nagell.

Etter krigen var det stor mangel på boliger i Norge. Det ble i stor grad løst ved at folk gikk sammen og etablerte boligsamvirker som OBOS og NBBL.

Les også:  Ny rapport: 91 selvmordsforsøk ved barnevernsinstitusjoner i 2023

– Samvirker har historisk bidratt til å løse mange samfunnsproblemer. Vi tror samvirkenes egenskaper gjør de godt egnet til å gjøre det igjen, sier Nagell.

Samvirkemodellen er også utgangspunktet for at bonden i dag har en stabil inntekt og tilgang til markedet gjennom sine samvirkebedrifter TINE, Nortura, Hoff og Honningcentralen.

Samvirkemodellen er ikke komplisert
En samvirkebedrift har noen særtrekk som skiller seg fra andre foretaksformer, som for eksempel et aksjeselskap.

– Samvirkemodellen er egentlig ikke så komplisert. Det handler om at minst to personer har et behov som de ønsker å få dekket, og de etablerer et selskap, sier fagsjef for samvirke i Norsk Landbrukssamvirke, Julie Nåvik Hval.

Fordi samvirkebedrifter er opprettet for å dekke et behov, har de som regel mange eiere.

– Ofte kan behovene være små og lokale. Men de kan også være store. Globalt utgjør de 300 største samvirkeselskapene 10 prosent av sysselsettingen i verden, sier Nåvik Hval.

Hvis flertallet ønsker bærekraft, så blir det bærekraft
Et viktig prinsipp i samvirkemodellen er at alle eierne har en stemme hver. Det prinsippet gjelder uansett om bedriften eies av to, eller to millioner eiere.

Les også:  Krever helsehjelp til barnevernsofre

– Det betyr at flertallet bestemmer, og at ingen stemme veier tyngre enn andre. Flertallet vil alltid vinne. Det betyr at hvis flertallet ønsker bærekraft, får vi mer bærekraft, sier Nåvik Hval.

Det gjelder å spille på lag med kapitalen
I rapporten fra Agenda løfter de også fram at overskuddet i samvirker går tilbake til bedriften, ikke til eierne som har kjøpt flest aksjer.

– Med aktive eiere som også har direkte nytte av behovene som bedriften dekker, vil overskudd brukes på en slik måte at eierne får økt nytte. Noen år kan det være i form av utbetalinger, og andre år kan det være i form av å gjøre investeringer, sier Nagell.

TINE-bøndene illustrerte dette poenget på årsmøtet i mai 2018. Et forslag om å øke årets utbytte ble nedstemt med stort flertall fordi eierne mente at de hadde mer nytte av en sterkere bedrift enn utbytte her og nå.

Samvirkemodellen sikrer langsiktighet
For mange bedrifter er klima- og miljørisiko en viktig del av beslutningsgrunnlaget når investeringer skal gjøres.

Les også:  LESERINNLEGG: Bilistene skal piskes på plass

– Naturressursbaserte næringer er ekstra utsatt for klimaendringer. Landbruket må i større grad enn tidligere ta høyde for at produksjonen ikke vil være den samme hvert år. Det vil sannsynligvis også være flere år med tap enn tidligere, sier Nåvik Hval.

Nåvik Hval mener evnen til å innrette både produksjon og selskapsform etter langsiktige mål, kan gjøre at de overlever lengre.

– Samvirkemodellen er bedre tilpasset slike utfordringer enn aksjeselskaper fordi det ikke er samme krav om kortsiktig profitt og avkastning til aksjeeierne, sier hun.

Flere må lære om samvirke
Nåvik Hval og Nagell mener det er viktig at samvirkemodellen blir bedre kjent og at tiden er moden for å sette samvirke på pensum.

– Skal vi klare å møte framtidens klima- og miljøutfordringer, trenger vi flere bedrifter som evner å ha to tanker i hodet på en gang: Vekst og bærekraft. Det er det som er samvirke i praksis, avslutter hun.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.