Barn påvirkes negativt av koronasituasjonen, og savner den normale hverdagen, viser en ny undersøkelse av UNICEF Norge. Også den voldsomme medieomtalen påvirker barna.
En undersøkelse gjort av analysebyrået YouGov viser at konsekvensene av koronaepidemien er store for norske barn og barnefamilier. Her kommer det fram at hver tredje forelder med hjemmeboende barn, mener at barna påvirkes negativt (28 prosent), og at over halvparten av dem er redde barna skal bli skadelidende som følge av koronasituasjonen.
UNICEF Norge mener det er viktig at voksne er bevisste på hva den krevende situasjonen gjør med barna.
– Vi opplever en helt spesiell situasjon, ulik noen annen vi har opplevd før. Å skape en trygg og minst mulig utfordrende hverdag er en av våre viktigste oppgaver som foreldre og som samfunn, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.
Nesten en av tre (29 prosent) blant de med barn hjemme, mener at stengte skoler og barnehager skaper en usikker og problematisk hverdag for barna. I denne gruppen svarer også 65 prosent at barna savner venner, og 33 prosent at barnas største bekymring er at de ikke får gått på skolen. Dernest er det fraværet av fritidsaktiviteter som bekymrer barna mest. Det er særlig de med større barn over 7 år som svarer dette.
– Å tilbringe så mye tid uten venner og normal aktivitet er naturlig nok en påkjenning for barna. I tillegg vet vi at kriser fører til at barn blir mer sårbare, og i større grad utsettes for overgrep og omsorgssvikt. Vi håper derfor gjenåpning av barnehage- og skoletilbud for de minste barna, vil lette noe på dette.
– Samtidig må vi ikke glemme at konsekvensene oppleves som mer inngripende for eldre barn. Derfor ber vi myndighetene jobbe enda raskere for å finne løsninger som gjør at også denne gruppen får et fysisk skoletilbud og en konkret dato å forholde seg til, sier Oudmayer.
UNICEF mener også at mediene må ta noe av skylden for hvordan barn opplever situasjonen.Undersøkelsen viser at hver fjerde av de spurte med barn hjemme, mener medieomtalen påvirkerbarna. Blant de med de eldste barna svarer en av tre dette.
– Vi, og i alle fall ikke barna, har aldri opplevd medieomtale som vi opplever i dag. Det er voldsomt både i omfang og inntrykk, og det er en dramatisk virkelighet for barn å forholde seg til. Mediene har nedlagt stort arbeid i å opplyse befolkningen om koronakrisen, men selv medier som ikke har barn som målgruppe, må kunne balansere prinsippet om å gi informasjon og å beskytte barn mot skadelig innhold. I den forbindelse etterlyser vi en mer barnevennlig dekning av krisen, og mer innhold som gjør både barn og voksne bedre rustet til å håndtere situasjonen, sier Oudmayer.
Sosiale ulikheter spiller inn
Sosiale forskjeller påvirker hvordan familier opplever dagens situasjon. Mens så mange som tre av fire av de med høyest inntekt svarer at de klarer å gi barna en bekymringsfri hverdag, svarer kun 59 prosent i gruppen med lavest inntekt det samme.
I denne gruppen svarer også 37 prosent av de spurte at stengte skoler og barnehager skaper en usikker og problematisk hverdag for barna, mens det kun er 27 prosent i gruppen med høyest inntekt som opplever dette. I gruppen med lavest inntekt er det også nesten dobbelt så mange som mener myndighetene i liten grad gjør nok for å sikre barna en trygg og bekymringsfri hverdag, sammenlignet med resten av befolkningen.
Går ut over humøret
Nesten hver fjerde av de spurte i undersøkelsen svarer at de opplever mer svingninger i humøret på barna enn normalt, og 29 prosent opplever at barna er mer ufokuserte og rastløse. Blant foreldre med hjemmeboende barn svarer i tillegg en av fire at koronasituasjonen skaper mer uenighet og krangel mellom de voksne, og en av fem sier det er mer krangling mellom voksne og barn.
– Vi har alle i lengre tid sagt at det blir bedre. Og det gjør det. I mellomtiden er det viktig at vi er tålmodige med hverandre, og særlig med barna, og at vi alle bidrar til den grenseløse dugnaden som må til for at barn i Norge og barn i resten av verden blir minst mulig påvirket av denne krisen, avslutter Oudmayer.
