Regjeringen har lansert en ny og påstått bedre erstatningsordning for pelsdyrbøndene, etter massiv kritikk fra Stortinget, eksperter og deres egne fylkesmenn. Norges Pelsdyralslag slår fast at resultatet vil være fortsatt grov urimelighet, urettferdighet og milliontap.
– Dette gir først og fremst inntrykk av å være et voldsomt hastverksarbeid fra departementet, for å forsøke å stilne stormen på Stortinget. Systemet de foreslår er uoversiktlig, dårlig tilpasset og lite gjennomsiktig. Det vil slå fryktelig skjevt og mangelfullt ut. Tapene vil fortsatt bli katastrofale. Derfor lanserer de dette i en pressemelding på kvelden, uten så mye som et varsel til oss eller bøndene våre, sier styreleder i Norges Pelsdyralslag, Bertran Trane Skadsem.
Etter at regjeringen sendte forslaget til erstatningsordning for pelsdyrbøndene på høring før sommeren, har forslaget høstet massiv kritikk for både størrelsen på erstatningen og innretningen på ordningen. Onsdag kveld sendte regjeringen ut et forslag om en alternativ erstatning, basert på et rent tillegg per avlstispe hos bøndene. Påstanden er at ordningen er en kraftig forbedring.
– Prinsippene i dette er håpløse, og summene går ikke opp. 150 millioner kroner er mye penger, men det er ikke engang et plaster på såret til de 200 familiene som taper alt. Noen får redusert tapene sine fra 7 til 6 millioner, eller fra 5 til 4,5 millioner. De mister fortsatt alt. Det er ikke det Stortinget har krevd av regjeringen. Forslaget vil ikke holde bøndene skadesløse, det vil på ingen måte erstatte i nærheten av de faktiske verdiene de taper, og det vil ikke hindre mange i å sitte igjen med bunnløs gjeld. Å kaste rundt på tall endrer ikke det, sier Trane Skadsem.
– Hastverket og urettferdigheten i dette understrekes av at departementet ikke engang har tatt med revebønder. Alternativet er kun for dem som driver med mink. De har glemt, eller ikke orket, å vurdere rev. Det viser hvor vilkårlig menneskeliv og livsgrunnlag behandles i denne saken, sier Trane Skadsem.
Han reagerer kraftig på at Landbruks- og matdepartementet igjen overrasker bøndene og familiene deres med en stor nyhet.
– Denne saken både krever og fortjener for en gangs skyld en god behandling. Bøndene fortjener for en gangs skyld anstendighet. Dette er ingen av delene. Det er salt i sårene at regjeringen igjen velger å sende ut så viktig informasjon til mediene først, og at både vi og bøndene våre må lese om dette der. Vi har fått forskriften fra media, ikke fra departementet. Det understreker at dette handler om å snakke rundt Stortinget, ikke om å finne en rettferdig løsning, sier Trane Skadsem.
Senest i helgen omtalte VG opprøret i regjeringens egne partigrupper på Stortinget, der et større antall representanter er tydelige på at samvittigheten ikke tillater dem å ruinere de 200 norske pelsdyrbøndene med en smålig erstatning, selv om det politiske spillet har ført til at næringen er vedtatt forbudt.
– Vi kan ikke tro at de modige stortingspolitikerne som har kjempet for næringen faller til ro med en ordning som bare ser ut til å være designet for å lure dem til stillhet. Tispetillegg kan ikke alene gi noen rettferdighet eller rimelighet. Summene blir for lave til å hjelpe bøndene, og forslaget har så vidt vi kan se ikke noen sikkerhetmekanismer for å sikre at det utvises skjønn for dem som kommer dårlig ut. Dette vil helt garantert føre til urimelige utslag. Det vil helt garantert ruinere bønder og gjøre at familier går til grunne, sier Trane Skadsem.
Norges Pelsdyralslag krever nå at det nye forslaget i det aller minste sendes på høring, der det forrige forslaget ble møtt med nært unison kritikk og skepsis i over 150 høringssvar. Inkludert fra Advokatforeningen, fylkesmennene som faktisk skal gjennomføre ordningen og den fremste takst- og regnskapsekspertisen på feltet. Utredningsinstruksen krever ny høring ved så omfattende endringer.
– Dette er en enorm omveltning av hele kompensasjonsordningen, som vil påvirke 200 familier direkte og dramatisk. De fortjener så mye bedre, og dette må på full høring for å få belyst alle sider av saken. Vi kan ikke se noen som helst grunn til at dette ikke skal på høring, med mindre hensikten er å få sneket dette raskt gjennom – uten at politikerne, ekspertene og fylkesmennene får si sitt, sier Trane Skadsem.
