Norges Bondelag: – Vi har ikke en kilo eller en liter å gi

lars petter baritones

– Vi har hele tiden ment vi ikke har en kilo eller en liter å gi i en frihandelsavtale med Storbritannia. Det mener vi fortsatt, sier Lars Petter Bartnes.

Norges Bondelag er opptatt av at importvernet ikke må svekkes. Landbruk er ikke kun en defensiv interesse. Pandemien har vist at det er muligheter i markedet for norsk produksjon.

– Vi har gått mange runder med regjeringen om hva landbruket bidrar til av arbeidsplasser i kjeden fra bonde til landbruksbasert næringsmiddelindustri, betydningen av matberedskap og at vi er til stede landet rundt, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

I den endelige avtalen ser det ut til at storfe, sau, lam og ost er skjermet.

– Dette er bra. Men det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling egg og frukt og grønt. Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen, sier Bartnes.

Les også:  Arne Hjeltnes i ny lokalmatguide for Coop

Bartnes mener også det er et paradoks at samtidig med at vi skal satse på grønt, og at manglende arbeidskraft gir reduserte avlinger, gir regjeringen bort produkter som jordbær og salat over forhandlingsbordet.

Innrømmelsene er også gitt på et svært bredt område, inkludert eksempelvis bearbeidet varer og potteplanter. Storbritannia har fått de samme betingelsene som EU på 2/3 av EUs kvoter. De nye kvotene til Storbritannia utgjør 15 – 20 prosent av totalvolumet for EU-kvotene og kommer i tillegg til disse.

Innrømmelsene som regjeringen og Norge gir til Storbritannia blir varige. De kan ikke trekkes tilbake den dagen Norge klarer å fylle markedet selv.

– Vi gir fra oss varige styringsmuligheter for det norske markedet. Det blir enda en sprekk i det norske importvernet som blir svekket. Importen har økt mye de siste årene, med mer enn en dobling bare det siste tiåret, forteller Bartnes.

Les også:  Nå kommer høstregnet – Fire tips som reduserer risikoen for vannplaning

Han mener det er særlig bekymringsfullt at regjeringen gir markedsandeler til britiske svinebønder, samtidig som de tar bort målpris her i Norge og strammer inn mulighetene for reguleringslagring.

– Bildet kan endre seg med åpne grenser. Svin er et spesielt utsatt produkt for grensehandel, forteller Bartnes.

Når Storbritannia trådte ut av union burde de fått med seg sin andel av EUs importkvote til Norge istedenfor at det blir gitt nye innrømmelser på toppen av det volumet.

– Når Storbritannia nå har trådt ut av EU- har i realiteten EU fått økt sine kvoter til Norge, sier Bartnes.

Les også:  Trafikken ved Avinors lufthavner fortsetter å øke

– Den økte importen presser i realiteten ut norsk produksjon og gir en redusert verdiskapning i landbruket, noe vi ikke ønsker, sier Bartnes.

I løpet av forhandlingene har det vært kjent at regjeringen har vist vilje til å strekke seg langt på bekostning av landbruket for å oppnå en svært usikker gevinst på fiskerisiden. Storbritannia har selv sterke interesser for egen fiskerisektor og fiskeindustri.

– Dette ville vært det samme som å gi bort eksisterende arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustrien mot svært usikre plasser i fiskeri i noe som bare skulle være en justering etter Brexit. Fisk beholder sine betingelser som da Storbritannia var EU-medlem, men ønskene var offensive. Det er viktig å minne om at distriktene trenger sterke primærnæringer, både landbruk og fisk, avslutter Bartnes.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.