Storbritannia gikk ut av EU ved midnatt 31. januar. I løpet av overgangsperioden i 2020 må Norge derfor forhandle frem en ny frihandelsavtale med Storbritannia, som må være klar innen 2021.
– Handelen mellom Norge og Storbritannia vil fortsette som før i overgangsperioden i 2020, og vi vil legge inn alle krefter for å forhandle frem en frihandelsavtale i løpet av året, der vårt mål er å videreføre så mye som mulig av det tette økonomisk samarbeidet vi har i dag, sier næringsminister Iselin Nybø.
Fra og med lørdag 1. februar starter overgangsperioden som varer ut året. I denne perioden vil det ikke bli noen endringer i forholdet mellom Norge og Storbritannia. Men siden Storbritannia da formelt er ute av EU kan landet starte å forhandle avtaler med andre land, også Norge.
– Norge står klare til å forhandle. Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere, og bare i fjor eksporterte vi varer og tjenester dit til en verdi av rundt 219 milliarder kroner. Vi vil gjøre alt vi kan for å få på plass en frihandelsavtale innen utgangen av året. Men en avtale vil ikke kunne erstatte EØS-avtalen, og norsk næringsliv vil møte økte handelshindre fra 2021, sier næringsminister Iselin Nybø.
– Storbritannia er et svært viktig marked for norsk sjømat, og vi vil arbeide for å få på plass gode vilkår for sjømathandel med Storbritannia før overgangsperioden utløper. I forhandlingene er det særlig markedsadgang og veterinære handelshindre som vil være viktige for sjømathandelen, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen.
Dersom EU og Storbritannia blir enige om regulatorisk samarbeid av betydning for vare- og tjenestehandel, vil Norge forsøke å inngå lignende løsninger med Storbritannia. Hvor omfattende en ny avtale kan bli må ses i sammenheng med den svært korte tiden vi har til å fremforhandle en ny avtale, og at Norge på enkelte områder er avhengig av løsninger mellom EU og Storbritannia.
– Vi må være forberedt på at betingelsene for handelen ikke vil kunne bli like gode som de er i dag, påpeker Nybø.
På fiskeriområdet er målet å få på plass et nytt avtaleverk som inkluderer Storbritannia som en selvstendig kyststat. Det er spørsmål om gjensidig adgang til hverandres farvann, fastsettelse av kvoter, bytte av kvoter, kontrolltiltak og felles forvaltning mellom Norge, Storbritannia og EU for fellesbestandene i Nordsjøen. I tillegg må Storbritannia inkluderes i kyststatsforhandlingene om norsk vårgytende sild, kolmule og makrell. Vi har over lengre tid hatt en god bilateral dialog med både EU og britene om disse spørsmålene.
– Avtaler som er inngått på fiskeriforvaltningsområdet med Norge for 2020 blir ikke påvirket av Storbritannias uttreden av EU. Nå ønsker vi å styrke forvaltningen av fellesbestander når vi nå går fra to til tre kyststater i Nordsjøen. Jeg vil prioritere dialog med Storbritannia og EU i tiden fremover, for å sikre en god prosess i arbeidet med å fremforhandle nye avtaler. Norsk fiskerinæring er opptatt av spørsmål om fremtidige bytte- og adgangsregimer, og jeg vil ha fokus på dette i tiden fremover, sier fiskeri- og sjømatministeren.
– Norge og Storbritannia har en felles interesse i å ivareta det nære og gode forholdet mellom landene våre. Avtalen vi signerte tirsdag 28. januar sikrer at norske borgere som har opparbeidede rettigheter i Storbritannia vil beholde disse, også etter overgangsperiodens utløp. Nå er vi klare til å starte forhandlingene med Storbritannia. Utenriksdepartementet leder delegasjonen som har et samlet ansvar for forhandlingene vi nå skal inn i, samtidig har hvert departement ansvaret for sine fagområder. I tillegg til å forhandle en ny avtale for handel med varer og tjenester, skal vi få på plass nye avtaler for sektorer som utdanning, helse og andre områder der vi trenger erstatning for EØS- og de andre avtalene vi har hatt med Storbritannia mens de har vært medlem av EU, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
