Høyre vil ha fylkestinget med på en uttalelse der man ber regjeringen utrede frivillig verneplikt rettet mot helsevesenet.
Helsevesenet mangler mange varme hender samtidig som «Eldrebølgen» er i ferd med å nå oss. Alderssammensetninga i dag og i framtida kan gi utfordringer som angår ikke bare det offentliges omsorgssektor, men berører hele samfunnet.
– Vi ønsker at regjeringen skal utrede frivillig verneplikt for å lette arbeidssituasjonen for helsearbeidere. Målgruppen kan være ungdom som ikke blir kalt inn til militærtjeneste, eller som har falt utenfor arbeidslivet og som her kan få et innpass i yrkeslivet. Perioden kan vurderes til mellom seks og tolv måneder varighet, underbygger Høyres gruppeleder, Beate Bø Nilsen.
Nilsen viser til et stort behov i helsesektoren, der kommunene prøver å legge til rette for at eldre skal kunne bo lenger hjemme. Behovene som hjemmehjelpsordninga gir, vil bli enda større i framtida.
– Ressursene strekker mange ganger ikke til i forhold til behovene. Vi ønsker å utrede en ordning som er frivillig og som kan stimulere til de som ønsker å bidra, ikke minst hos unge mennesker. Norge består av mange fine ungdommer rundt om i landet som søker positive oppgaver og opplevelser ved egen utvikling som menneske, påpeker Nilsen.
I en ordning rundt frivillig verneplikt rettet mot helsevesenet, må man kunne vurdere å gi dem samme rettigheter og ordninger som tilsvarende i militær verneplikt.
– Eksempelvis dagpenger som inkluderer kost, losji og uniform, lønnsansiennitet, dimmepenger, tilleggspoeng for utført tjeneste og rabatter på kollektivtransporten. Alt dette vil være virkemidler som stimulerer til at unge ønsker å gå inn i denne verneplikten, utdyper Nilsen.
Arbeidsoppgaver som kan vurderes for å for hjelp og avlastning av helsearbeidere, er hjemmebesøk, «sterke hender» som medhjelpere slik at man rekker over de pålagte oppgaver på en kvalitetsmessig og forsvarlig måte. Nilsen påpeker at det også er viktig å kunne gi opplæring knyttet til pleie, omsorg, etikk, taushetsplikt, stell m.m. Om en utredning gir et positivt resultat, bør man snarest kunne igangsette et prøveprosjekt.
– For ungdommen kan det være med å gi større jobbtilfredshet, mestringsfølelse og en antatt bedre kvalitet på de tjenester man er pålagt innenfor en ofte stram tidsramme samt andre arbeidsoppgaver innen helsesektoren. En vinn-vinn-situasjon for samfunnet og ungdommene selv, avslutter gruppeleder i Høyre, Beate Bø Nilsen.
