Hvor mye fysisk aktivitet er nødvendig for å oppnå helsegevinst? Ifølge myndighetene er svaret 30 minutter om dagen, men en ny undersøkelse viser at det virker uoppnåelig for de fleste.
– Rom for å telle flere seire, sier lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Michael Thorp.
Undersøkelsen, gjort av YouGov på vegne av Herbalife, viser at kun 25 prosent nordlendinger klarer å gjennomføre de anbefalte 30 minuttene med daglig fysisk aktivitet. 1 av 5 får det til mellom fire og seks dager i uken, mens 1 av 10 innrømmer at det nesten aldri går.
Dette står i kontrast til ambisjonene mange har: 37 prosent ønsker å komme i bedre form, 30 prosent vil gå ned i vekt – og 61 prosent skulle ønske de var mer fysisk aktive.
Thorp forteller at det kan være enklere å finne motivasjon til å nå målene hvis man endrer synet på hva fysisk aktivitet er:
– Problemet er ofte at folk tror fysisk aktivitet må være intensivt. Sannheten er at hverdagsaktivitet teller minst like mye, om ikke mer. Hvis flere innser det, kan flere oppnå målene sine og færre føle at de ikke strekker til.
Dette mener nordlendinger er aktivitet
Så hva regner nordlendinger som fysisk aktivitet? Mange er enige om at en tur i fjellet (67 prosent), trene på et treningssenter (49 prosent), en joggetur (47 prosent) eller å velge trappene fremfor heisen (49 prosent) teller som fysisk aktivitet. 35 prosent føler seg sporty når de vasker huset og 1 av 4 ser på støvsuging og sex som trim.
Selv om de fleste forbinder fysisk aktivitet med å få opp pulsen, har noen en litt bredere definisjon: 1 av 5 mener at handling på butikken kan regnes med i de anbefalte 30 minuttene, og like mange tenker det samme om å skifte dekk. Flere enn 1 av 10 ser også på aktiviteter som å henge opp klær, lage middag og vaske opp som trim.
– Det er ingen grunn til å undervurdere hverdagslige gjøremål. Selv om man ikke blir like svett av alt, har det en enorm helseeffekt å være i bevegelse på forskjellige måter gjennom dagen. Så ja, støvsug, dans mens du gjør det, og kall det en treningsøkt, sier Thorp.
Mange slutter på treningssenter – er det egentlig et problem?
I undersøkelsen oppgir 39 prosent at de har trent på treningssenter, men ikke gjør det nå. Thorp mener det ikke er tall til bekymring, men at det gir viktig innsikt om nordlendingenes forhold til seg selv og treningsbehov:
– At så mange starter å trene på et senter, for så å slutte, kan vise at mange tror trening må være rigid. Hard trening etter et tidsskjema passer ikke for alle. Det viktigste er ikke hvor du trener, men at du finner et tempo som passer hverdagen og får lagt inn litt glede underveis, sier Thorp.
Han legger til at hvis treningssenter ikke frister, men man allikevel ønsker å dra et sted for å bruke kroppen, finnes det alternativer:
– Trening trenger ikke være et pliktløp! Test ut innebandy, klatring eller kampsport. Det er mye lettere å svette når du samtidig har det skikkelig gøy, avslutter han.
