Momskompensasjon – Skuffende for idretten

norges idrettsforbund

Statsbudsjettet for 2020 er i hovedtrekk skuffende lesing for norsk idrett. Forventningene om en vesentlig økning i kompensasjonen for merverdiavgift innfris ikke.

– Selv om norsk idrett på nasjonalt hold stort sett finansieres over spillemidlene, er kompensasjonen for våre kostnader til merverdiavgift en viktig støtteordning, sier idrettspresident Berit Kjøll.

– Når da regjeringen i statsbudsjettet kun avsetter det vi er nødt til å kalle en beskjeden økning i kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms, og opprettholder usikkerheten når det gjelder kompensasjonen for bygging av idrettsanlegg, må vi tillate oss å si at det er skuffende.

Differansen mellom beløpet det søkes om for hele frivilligheten og bevilgningen for 2018 var 485 millioner kroner.  I 2019 forventer Norges idrettsforbund at søknadssummen har passert 2 milliarder kroner. Regjeringen anslår rammen for 2020 til å være 1,7 milliarder kroner, noe som gjør at gapet mellom tildeling og søknadssum fortsetter å øke.

– Dette mener idretten og frivilligheten er en urettmessig skattlegging av frivillig innsats, fortsetter idrettspresidenten og legger til:  

– Regjeringens egen opptrappingsplan sier at ordningen skal være på 1,8 milliarder kroner i 2021, i tråd med Granavolden-erklæringen.  Allerede i 2018 var søknadssummen større enn dette beløpet. Da sier det seg selv at regjeringens forslag ikke vil være tilstrekkelig.

Les også:  VIDEO: Målkavalkade med 86 Glimt-scoringer i Eliteserien 2022

Regjeringen foreslår å bevilge 194,5 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger egne idrettsanlegg. De to siste årene har både søknadssum og bevilgning vært på henholdsvis 304 millioner kroner (2018) og 271 millioner kroner (2019). Utfra utviklingen i antall spillemiddelsøknader fra idrettslagene er det liten grunn til å tro at søknadssummen vil bli vesentlig redusert i år.

– Denne summen er trolig altfor liten. En så lav bevilgning vil gi økte utgifter for idrettslagene som bygger egne anlegg, alternativt medfører forslaget usikkerhet fram til en ev. endring i revidert budsjett. Det stimulerer ikke til anleggsbygging hos idrettslagene, som enten må la være å bygge eller føre merkostnadene over på økte treningsavgifter og kontingenter for barn og ungdom, fremholder idrettspresidenten.

Økonomi som barriere
Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 60 millioner kroner til fortsatt forsøk med fritidskortordning for barn fra 6 til fylte 18 år.

– Dette synes vi er bra, sier idrettspresident Berit Kjøll. – En ordning med såpass store økonomiske og mulige organisatoriske konsekvenser for frivillige organisasjoner, trenger en solid faktabase før den iverksettes som en generell ordning.  Norges idrettsforbund støtter intensjonen og innholdet i et fritidskort dersom ordningen sikrer at den når alle dem den er rettet mot.  Derfor er vi positive til at forsøksordningene utvides og forlenges.

Les også:  FrP satser på lokaldemokratiet

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år prisjusteres – kun – til 52 millioner kroner (fra 50,5 millioner i 2019). Pengene i 2019 ble brukt opp i mai.

– Formålet med ordningen er å gi mennesker med funksjonsnedsettelser samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen.  Det skulle også bare mangle, tilskuddet for 2020 vil ikke engang være nok til å dekke etterslepet etter søknadene for 2019.  Det er for dårlig, sier idrettspresidenten.

Tilskudd til idrettsarrangement
Regjeringen fortsetter å gi tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Det foreslås å videreføre 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway som et næringspolitisk tiltak, og 10 millioner kroner til andre internasjonale sykkelritt i Norge som idrettsarrangement og 1 million kroner til Raw Air for kvinner. Videre foreslås det 15 millioner kroner til X Games.

Les også:  Ola Solbakken signerer for Roma

– Vi er godt fornøyde med at regjeringen ser verdien av internasjonale idrettsarrangementer i Norge, også støtten til Arctic Race. Eksponeringen av Norge, lokal næringsvirksomhet, store arrangementer som også norske toppidrettsutøvere kan strebe etter – alt dette er godt for norsk idrett samlet sett, sier Berit Kjøll og fortsetter;  

– Men hvorfor gis det store tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, som for eksempel X Games, mens det for den organiserte idretten kun er enkelte sykkelarrangement og skihopping for kvinner som gis støtte over statsbudsjettet?

– Dessuten ønsker vi gjerne å invitere til en diskusjon om hva som er organisert og egenorganisert idrett. Norges idrettsforbunds mål er å få flere med – lenger. Det gjelder organiserte, egenorganiserte og inaktive. Det er ikke riktig at all aktivitet som skjer i regi av andre enn Norges idrettsforbund, er egenorganisert. Vår visjon er idrettsglede for alle, også for de egenorganiserte, avslutter idrettspresidenten. 

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.