Villsvin er en fremmed art som er uønsket i Norge. En ny handlingsplan skal bidra til å holde bestanden nede og hindre spredning.
I Sverige anslås villsvinbestanden til 300 000 dyr, og 112 000 villsvin ble skutt under jakt i fjor. Det er innvandring av villsvin fra Sverige som er opphavet til den norske bestanden.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) beregner den norske bestanden til 400-1200 dyr, men mener vi står foran en stor vekst og spredning om det ikke settes i verk tiltak raskt.
Dette er bakgrunnen for et oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), til Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdraget var å utarbeide en handlingsplan mot villsvin med hovedmål om minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Planen er nå oversendt til departementene.
– Villsvin kan være bærer av flere sykdommer og parasitter som kan smitte andre dyr, og i noen tilfeller mennesker. Den store frykten er at en økende villsvinbestand skal bringe afrikansk svinepest til Norge. Det kan ramme tamsvinproduksjonen sterkt og gi store kostnader for enkeltbønder og samfunnet, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr i Mattilsynet.
Villsvin kan også skade jord- og skogbruk. I Sverige beregnes slike skader til å koste samfunnet en milliard kroner årlig.
Villsvin er listet som en art med høy økologisk risiko i Fremmedartslista som Artsdatabanken utgir. Dette fordi arten reproduserer raskt, har stort potensial til å spre seg og kan påvirke norske arter og sjeldne naturtyper negativt.
I Sverige blir det påkjørt flere villsvin enn elg hvert år. I fjor viste statistikken 7000 påkjørsler av villsvin, mot 6000 elg.
– Klimaendringer vil gi klimatiske forhold som passer villsvin godt. Mildere vintre og varmere vår legger til rette for at bestanden kan overleve, vokse og spre seg, spesielt langs kysten. Derfor er det helt nødvendig med tiltak i handlingsplanen som kan redusere bestanden, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.