Må få kontroll på rensefisken

mattilsynet

Mattilsynets rensefiskkampanje viser at oppdrettsnæringen i liten grad har kontroll med rensefisken og at mange rensefisk dør.

– Dette kan ikke fortsette. Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.

Årlig settes det ut mellom 50 og 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg. Rensefisk er små fisk som kun brukes for å spise lakselus på oppdrettslaksen.

I oppdrettsanleggene lever den i et miljø tilpasset laksefisk. Rensefisken har spesielle behov det må tas hensyn til for at den skal trives og overleve.

– Dyrevelferdsloven gjelder også for rensefisken. Mye tyder imidlertid på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt, sier Wilmann.

Gjennom tilsyn har Mattilsynet sett mange eksempler på at velferden til rensefisk ikke er god nok, og at mye av rensefisken forsvinner og dør. Samtidig vet man lite om hvorfor dette skjer.

Les også:  Sushi er den nye pizzaen i Italia

– Det viktigste med rensefiskkampanjen har vært å samle inn mer kunnskap om hvordan rensefisken har det. Målet er at både oppdrettere og vi i Mattilsynet skal bruke funnene for å bidra til bedre velferd for rensefisken, sier Wilmann.

I rensefiskkampanjen ble det ført tilsyn med de som fisker rensefisk, de som oppdretter rensefisk (rognkjeks) og oppdrettere som bruker rensefisk i matfiskanlegg.

I tillegg gjennomførte Mattilsynet en spørreundersøkelse og en analyse av dødelighetsdata i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.

Kampanjen viser at oppdrettsaktørene har dårlig oversikt over hvor mange rensefisk som dør og som overlever.

– Oppdretterne registrerer i snitt at 40 prosent av rensefisken de setter ut i oppdrettsanleggene dør. Dette utgjorde i 2018 mer enn 24 millioner rensefisk. Siden mye rensefisk forsvinner uten at det blir registrert, er det reelle tallet antagelig langt høyere, sier Wilmann.

Les også:  De'Longhi lanserer ny toppmodell for kaffeelskere

I tillegg fant Mattilsynet at virksomheter ikke hadde dokumentert godt nok at det å vaksinere rognkjeks uten bedøvelse var velferdsmessig forsvarlig. Mange har også for dårlig oppfølging (avviksbehandling) når flere rensefisk enn vanlig dør og det er for liten innsats for å hindre at lignende skjer igjen.

I tillegg er det flere som ikke har gode nok rutiner for å sortere ut rensefisken før f.eks. avlusinger av laksen.

Når det gjelder fiskerne som fanger vill rensefisk, var det flest avvik knyttet til skånsom håndtering, sortering av fisken, forsvarlig avliving av fisk som er skadet eller syk og gjenutsetting av fisk på en måte som gjør at den kan overleve.

– Selv om mange oppdrettere gjør en betydelig innsats for å få rensefisken til å trives, viser den høye samlede dødeligheten at de har en stor jobb å gjøre om de fortsatt skal kunne bruke den i kampen mot lakselus, sier Wilmann.

Les også:  Vidda Tørr gin kåret til verdens beste

– Mattilsynet vil føre tilsyn med at oppdretterne følger disse kravene, bistå med veiledning og bruke nødvendige virkemidler. Tilsyn med rensefisk er et av våre prioriterte tilsynsområder i 2020, sier Wilmann.

Oppdrettsnæringen må også få på plass dokumentasjon som viser hvilken effekt rensefisk har på lakselus. En gjennomgang Havforskningsinstituttet har gjort viser at slik dokumentasjon ikke finnes i dag. 

– Hvis det viser seg at disse tiltakene ikke gir en vesentlig bedring eller at rensefisken har liten effekt mot lakselus, mener Mattilsynet at bruken av rensefisk helt eller delvis må opphøre.

Hvordan det eventuelt skal løses, er for tidlig å si. Det må skje i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, oppdrettsnæringen og kunnskapsstøtteinstitusjonene.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.